Abortlov for menn?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

... viser ofte at mange brukere her inne mener at man selv må stå til ansvar for sine valg og slutte å syte og klage så mye. Ens eget liv er ens eget ansvar. Nemlig.

Men det er jo mye sant i det?

Før noen halshugger meg må jeg si at jeg har i perioder jobbet deltid og har også hatt ulønnet perm. Ikke tjener jeg godt heller. Jeg mener slettes ikke at alle skal ha statusjobber og leve og ånde for den, og slik har jeg heller aldri oppfattet det på FP. Men selv her inne er det jo stadig tråder med ganske fortvilte damer som ikke får levd slik de vil fordi mannen er borte hele uka eller reiser masse eller jobber kvelder slik at de sitter med 90% av ansvaret hjemme.

Jeg sier ikke at det er galt å jobbe deltid, for eksempel, men jeg tror ikke det er dumt å tenke igjennom at det gir flere ringvirkinger enn litt mindre utbetalt hver mnd. Og det er ikke ment som noen nedrakking på noen som helst, jeg tenker det samme om menn som jobber "bestandig". Å stå i sitt eget liv og være bevisst på om en vil ha det slik eller om en vil ha det annerledes tror jeg er en heldigere innstilling enn gå år etter år og ikke trives. Som onkelen min som har hatt samme jobb i 30 år og klaget over den i ca 29.


Note: Her mener jeg bevisste valg. At livet noen ganger spenner bein på folk blir noe helt annet.