Filosofi (transperson som eksempel)

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jaaaa, jeg synes jo det. Hvis du hadde gått opp 30 kg (og jeg hadde vært klar over det fordi jeg kjente deg før du gikk opp), så tenker jeg det hadde vært ok å åpne for det i en samtale ved at jeg feks sa noe om min egen vekt, ved å si noe ala: "Jeg opplevde - heldigvis! - at vekten min stabiliserte seg veldig da jeg startet på hormoner i forbindelse med alder" (<- ville nok ikke ha sagt dette til en mann). Da har jeg signalisert at jeg kan prate om vekt hvis vedkommende vil snakke om det. Eventuelt kan folk gå over på et helt annet tema. Med å "åpne opp" i en samtale så tenker jeg at man skal signalisere: Dette kan vi snakke om hvis du vil.

Trøndere snakker jeg om heeeeele tiden, faktisk

Til opplysning reagerer jeg en del på at ordet heldigvis er med. Noen/ganske mange også, tror jeg, har ikke så mye vanskeligheter med å være overvektig.

For meg kan dette utsagnet tolkes i en retning av "Jeg hadde samme problem som deg, men heldigvis har jeg det ikke lenger ", uten at man vet at den det gjelder ser på det som et problem.