Gaver med ulik verdi til egne barn

[teia]

Jeg er ikke tilhenger av at alle gaver hvert år skal koste likt - til egne barn, vel å merke. Til nieser og nevøer er summen noenlunde lik. Nå er størstemann fire og et halvt og minstemann halvannet, så foreløpig er det jo ikke noe tema, forsåvidt. Men jeg tror nok jeg ikke kommer til å ha problemer med å kjøpe dyrere gaver til den som trenger det år om annet. Da er det bedre å passe på at det jevner seg over tid.

Mine foreldre har alltid praktisert den metoden på min søster og meg, og det har aldri være noe problem. Noen ganger har de til og med sagt fra på forhånd at i år får søsteren din den og den gaven, for det ønsker hun seg veldig, men vi kan ikke kjøpe en like dyr gave til deg. Da har det kanskje vært min tur til å få en dyrere gave neste gang. Jeg kan ikke huske at noen av oss ble lei oss eller misunnelige da vi var små heller. Ellers også har våre foreldre gjerne stukket til den som i øyeblikket var blakk noen hundrelapper uten at den andre har fått det samme - fordi de visste at neste gang kan det være den andres tur.

Hos min svigermor, derimot, er alt hundre prosent rettferdig hele tiden, beløpene er nøyaktig de samme til deres tilsammen fem barn. Det hender stadig at vi får en slikkepott eller et kjøkkenhåndkle puttet oppi gaven sånn at det skal bli "nok". Det synes jeg er litt tullete. Ellers har det alltid vært komplett umulig å få hjelp når det har vært trangt økonomisk for mannen min da han var student. "Nei, du kan ikke få 200 kroner, da må alle få, og det har vi ikke råd til".