Smarte barn og norsk skole - et problem?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Men nivådeling er ikke utelukkende positivt, uansett om det ser pent ut på papiret. For å trekke inn litt pedagogikk her - Vygotsky har en teori om den proksimale utviklingssone, der det optimale er til en hver tid å ligge på grensen mellom det man mestrer og det man må lære. Ved å være i en gruppe der ingen kan - eller alle kan, blir man svært avhengig av lærerens formidling.

Er det i det hele tatt mulig å sette sammen en gruppe med elever som alle har nøyaktig de samme grensene og ikke kan lære av hverandre? Et av hovedpoengene med den proksimale utviklingssonen er nettopp det at den er proksimal. Du kan ikke sette sammen en doktorgradsstudent i literaturvitenskap og en sjetteklassing som skriver stil om Olav H. Hauge, og forvente at sjetteklassingen klarer å suge til seg informasjon fra doktorgradsstudenten. Ved å sette sammen jevne grupper klarer elevene å ta hverandre de små stegene videre. Er det for store forskjeller snakker de bare over hodene på hverandre.

Og hvordan kartlegger du hvor grensen til det en elev mestrer ligger? Grensene vil variere alt etter hvilken teknikk du bruker for å teste og hva slags spørsmål du stiller, siden en elev f.eks. godt kan mestre noe praktisk, men ikke teoretisk.

:ikke vygotskyist: