Smarte barn og norsk skole - et problem?

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Min mening er at nivådeling av klassene i de viktigste fagene (norsk, matte og engelsk) er den eneste måten å gjøre dette på. Som en del andre har sagt er det umulig for én lærer å håndtere mange ulike nivåer i en klasse. Hvorfor sørger man ikke da for at klassene har likere nivå? Jeg vet en del argumenterer for at dette vil stigmatisere de mindre flinke elevene, men fra min skoletid husker jeg at alle visste hvem som vår dårlige i hvilke fag. Jeg vil tro at både de flinke og de svake vil ha fordel av dette. Det vil bli lettere for de svake å kunne stille "dumme" spørsmål når ikke 60% av klassen sitter og ler av dem på grunn av at de ikke forstår de "enkleste" ting.

Men nivådeling er ikke utelukkende positivt, uansett om det ser pent ut på papiret. For å trekke inn litt pedagogikk her - Vygotsky har en teori om den proksimale utviklingssone, der det optimale er til en hver tid å ligge på grensen mellom det man mestrer og det man må lære. Ved å være i en gruppe der ingen kan - eller alle kan, blir man svært avhengig av lærerens formidling.

Et annet dilemma er at det ikke er slik at en svak elev er svak i alle fag, eller alle disipliner av faget. En elev kan være svært dyktig i praktisk matematikk, men når x-er og y-er kommer inn i bildet, blir h*n svak.

Det er derfor det er forbudt å ha faste, nivådelte grupper. Nivådeling skal kun forekomme når det foreligger særlige grunner for det.