Sykefraværet er ute av kontroll

[rine]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Leste det i avisa (Adressa) i kveld, og det passer jo litt til rine sin tråd.

Der står det blant annet:

Rogalendingene er de friskeste i landet, mens arbeidsstokken nord for Dovre er mest syk. Kvinnefraværet øker dobbelt så mye som mennenes. (Statistisk sentralbyrå)
Beregninger viser at dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50% arbeid, så ville det utgjøre en stor vekst i BNP . og bidra til verdiøkning i størrelsesorden 1200-1500 milliarder kroner.

Ny kunnskap tilsier at det er liten sammenheng mellom helse og arbeidsevne. Det finnes mange som ikke er sykmeldt som har like store plager som dem som velger sykefravær. Da blir det meningsfylt å finne hva det er med menneskene og arbeidsmiljøet som gjør at de med helseplager velger å stå i jobben, til tross for plagene.

2/3 av sykrefraværet skyldes sammensatte lidelser, dvs muskel/skjelettplager/lettere psykiske lidelser, slitenhet og utbrentet, plager som sjelden vises utenpå og som undersøkelsene ikke finner medisinske objektive funn på.


.....


Dette er skrevet av Svein Myhr, fra Friskgården.
Han har flere gode poeng underveis synes jeg, og mener fremtiden avhenger litt av hvor god ledere virksomhetene har. Og hva de vil fokusere på. Men det er jo en skremmende utvikling? Med ALT det fokuset som har vært på sykmeldinger og fravær nå, så har det økt? Eller er det nettopp derfor?

Det hele er et spørsmål om moral. Det blir min konklusjon etter dagens diskusjon. (Det var vel egentlig konklusjonen før diskusjonen også ,men...)