Å velge sine venner

[Røverdatter]

Jeg tror nok at mange mer eller mindre bevisst velger venner som er like dem selv. Det vil si at de er i samme fase i livet med små barn samtidig, senere blir de 50 samtidig osv.

Det passer veldig dårlig med min brokete samling venner. Jeg kan med sikkerhet si at det ikke finnes noen Frp-velgere blant dem jeg tilbringer mye tid sammen med. Men jeg har endel venninner som jeg kun har sporadisk kontakt med fordi jeg syns jeg har veldig lite til felles med dem. Et par av dem kan jeg tenke meg har stemt Frp. Jeg syns ikke det er noen plikt å bruke tid på gamle venner man ikke har noe til felles med lenger. I en ellers hektisk hverdag tilbringer jeg helst tid med dem jeg liker å være sammen med, og det innebærer at noen prioriteres bort uten at jeg ser det som noe stort tap. :kynisk: Jeg syns det er berikende å ha venner med barn, venner uten barn, jentevenner, guttevenner, unge venner, eldre venner osv.

Herregud! Nå stopper jeg å skrive. Aner ikke hva poenget mitt er her.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg tror nok at mange mer eller mindre bevisst velger venner som er like dem selv. Det vil si at de er i samme fase i livet med små barn samtidig, senere blir de 50 samtidig osv.

Signerer. Når det gjelder mine venner fra ungdomstida er nok flere under kategorien i innlegg #1. Jevnt over kan jeg si at jeg velger venner som er lette å prate med, som liker å ta seg en fest, våger å drite seg ut (og fortelle om det etterpå!), rause, ansvarsbevisste og "lettliva". De må dessuten ha tro på seg sjøl. Makter ikke folk som må sitte å backes opp hele tida. Dessuten må de selvsagt synes at jeg er innmari festlig

Folk som er überglad i trening, klær, design, seg selv eller jobben sin er ikke min type.

[Siri]

Glemte å nevne høyrøsta skrytete mennesker som avbryter når andre prater.
De tilhører selvsagt kategorien ikke min type.