Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[rine]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg er enig med Maz, og jeg regner meg som ateist.

Skulle ungene mine føle behov for å ha en religion å bekjenne seg til, så skal de få gjøre det uten innblanding fra min side. Storesøster, som går på skolen, deltar i julegudstjeneste dersom det er en sånn. Hun går også i kirka på julaften sammen med besteforeldrene. Jeg har ikke tro på å skjerme ungene for religion. Jeg ble selv sendt på søndagsskole av en ivrig bestemor når jeg var liten, uten at det gjorde meg det minste religiøs. Jeg hadde visstnok bestemt meg allerede som femåring, dette i følge den samme bestemora.

Jeg vet ikke hva et godt alternativt opplegg kunne være. Ungene kunne fått opplæring i grunnlaget for midtvinterfeiringen i forskjellige religioner og kulturer, kanskje, men det synes jeg ikke burde vært forbeholdt de ungene som ikke går i kirka.

Matteoppgaver var i traurigste laget, med mindre Sitrondatter er veldig glad i matematikk.

Jeg synes uansett ikke at man skal være så forbanna redd for å støte folk at man sensurerer lærdom på grunn av dette. Skrekkeksempelet er USA, der man har sensurert bort halve verdenslitteraturen fordi den ikke er PK nok.

Fullstendig enig med deg.