Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For å spore litt inn og litt ut. Jeg skjønner veldig godt det Electronica sier, og synes enkelte tolker henne for bokstavlig hvis dere tror "in your dreams" er ordene hun kommer til å bruke i det hun kjører over mannen sin. Jeg tolker hvert fall "In your dreams" som er meget beskrivende ord for oss som leser henne - for å riktig forstå hvor utenkelig det er å stoppe etter bare ett barn.

Fint at du forstod meg riktig i så fall.

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, og så klart kan jeg ikke være totalt bitch i virkeligheten. Men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, den er jo det. Men det handler kanskje ikke bare om barnet. Hvis partneren min så hvor viktig det var for meg å få flere barn, hvor ulykkelig det gjorde meg å ikke få det, men fremdeles står på sitt, er det sikkert ganske sårt det også. Det er dermed ikke sagt at den som ønsker å stoppe skal overkjøres, for føler han det like sterkt andre veien, har man kanskje ikke så mye sammen å gjøre. Det å få barn er en livstil, vi snakker ikke om valg av tapet eller sofa her. Man kan likevel elske noen, men se at interessene og prioriteringene er for ulike, og at man med tidene vil bli lykkeligere med noen andre.

Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til "akkurat passe med to".

Og vil virkelig et barn til gjøre en mann/kvinne så ulykkelig som mangel på et barn kan gjøre en kvinne/mann? Hvis et barn alene ikke volder dem noen vondt?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Fint at du forstod meg riktig i så fall.

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.



Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til akkurat nok å holde styr på.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Esme skrev det på en klok måte og jeg er 100 % enig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke det er selve personen du har problemer og fordommer mot, da. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke er det selve personen du har problemer og fordommer mot. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Videre handler det ikke om jeg er enig i selve budskapet - jeg vet nemlig ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var i den situasjonen - jeg skjønner derimot at noen kan føle det sånn. Jeg forstår hvor vanskelig det må være, hvor tungt det må føles, og hvor sterkt man må kjenne det på kroppen for å faktisk forlate partneren in pursuit of happyness. Jeg har ingen problemer med å forstå partner- eller ekteskapsbrudd som følge av diverse uenigheter, og uenigheter ifm antall barn føyer seg bare inn i rekken som nok en årsak.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne. Er vi forskjellige på dette eller skjønner vi hverandre bare skikkelig lite her?

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Da er vi kommet sånn ca til der hvor vi bare nok en gang må konkludere at mennesker er ulike tror jeg.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg.

Han er jo på FP så det kan han vel svare på selv om han vil.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

En hver mor vet best hva som er best for sine barn.