Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Sitron]

Bina hermer etter meg.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ellers, hvis jeg skal male i vei på HI-spørsmålet, så står jeg temmelig langt politisk fra Mim, Ru, Acsa og Ulvefar, og vi tenker veldig ulikt om samfunnsmessige spørsmål også.

Putter du meg i bås sammen med SV-ere?


Neisj, som regel kommer det an på saken, i grunnen. Scarlettah og jeg kan være uenige om så mangt, men det er da jammen ting vi er enige om også.

Jeg tror ikke jeg tenker så veldig mye likt med macy og bina, og gudene skal vite at jeg har vært i tottene på Elin mange ganger.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

I hjemmet mener du? Permisjonsmessig?

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

Jeg føler at vi har likestilling hjemme, men vi deler ikke alle oppgaver likt. Men akkurat da det gjelder barna kunne jeg ikke tenke meg at en av oss skulle gjøre mesteparten. Ikke fordi det er PK nå for tiden, men fordi vi begge opplever det som viktig for barna at de har to foreldre som er likeverdige omsorgspersoner. Her har folk veldig ulikt grunnsyn, og det er klart at det praktiske aspektet også spiller inn.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg tenker også annerledes enn deg når du sier at det er om og gjøre å like den "riktige" musikken. Man kan ha veldig glede av å møte personer som føler noe av det samme når man hører musikk. Det er ikke en snobbegreie. Det er litt mer avansert enn på ungdomsskolen. Nå hadde jeg oppriktig glede av musikk da også, forresten.

Åja, dette er jeg veldig enig i. ( ) Det var faktisk noe av det fineste med å oppdage nettforum, at jeg fant folk som likte bøker jeg likte og som kjente til musikken "min" osv. Det er noe av det beste jeg har opplevd som voksen faktisk, det å møte mennesker med en like stor kulturinteresse som meg selv. Å finne ut at det fantes en hel gjeng som også var opptatt av kunst, litteratur og musikk osv. Det har ingenting med å like de riktige tingene eller snobberi å gjøre. Det har med felles interesser å gjøre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Åja, dette er jeg veldig enig i. ( ) Det var faktisk noe av det fineste med å oppdage nettforum, at jeg fant folk som likte bøker jeg likte og som kjente til musikken "min" osv. Det er noe av det beste jeg har opplevd som voksen faktisk, det å møte mennesker med en like stor kulturinteresse som meg selv. Å finne ut at det fantes en hel gjeng som også var opptatt av kunst, litteratur og musikk osv. Det har ingenting med å like de riktige tingene eller snobberi å gjøre. Det har med felles interesser å gjøre.

Ja.

[Fargo]

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet. Jeg har vel også en følelse av at ofte er det dem som bryter ut av gruppeorienteringen, som blir korrigert - naturligvis på moderate måter.

Uten at jeg skal stå så hardt på det, så mener jeg også å ha sett tendenser til at de innenfor gruppen ikke opplever å bli korrigert som de utenfor gruppen. Og da mener jeg for samme tildragelsen. Jeg har en følelse av at korreksjonen går langs medlemsmassens antatte meningsmessige aritmetikk, men enn noe annet. Når jeg ser et "vi" brukt som argument av noen, så leser jeg gruppetenking. Det store "vi"-et mener jeg burde forbeholdes regenter, redaktører på lederplass og folk med bendelorm.

Selv mener jeg at De som beveger trådene, som rokker ved det vedtatte forumbildet, er dem som gir meg mest. Det er ikke dermed sagt at jeg er enig med dem, men jeg mener de tilfører forumet en unik verdi. Det ville blitt kjedelig og dødt om ikke noen en gang i blant ga meg bakoversveis.

En utpreget gruppetankegang vil ikke begeve forumet andre steder hen enn inn i konformitetens trygge havn. Jeg sier ikke at det er hva som skjer, men påpeker at i enden av gruppetankegangen finnes det et massenes diktatur som ender i en motreaksjon.

Og da er jeg ved kjernen av mitt argument. Jeg var av den oppfatning av at Foreldreportalen oppsto som en motreaksjon til et annet forums måte å møte meningsbrytninger på.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jeg sa noe om grunnholdninger her, i forhold til deg. Og min erfaring er at vi for det første tenker ganske forskjellig - altså, at vi tenker på forskjellig måte, ikke nødvendigvis at vi er uenige (selv om vi ofte er det også), og at i de tilfellene der jeg/vi har holdt på lenge nok til at jeg er ganske sikker på at vi har kommet ned til kjernen i uenigheten, så er den at vi har veldig forskjellig utgangspunkt for det vi mener. Og det var det jeg tenkte på som "grunnholdning". At du tilhører høyresiden politisk har ikke så mye med det å gjøre, det er du på ingen måte alene om her på forumet. Som du selv sier, så kan man også godt tenke forskjellig fra noen selv om man er enig i sak.

Jeg synes det er synd at du opplever at denne tråden har "kokt ned til ungdomsskolenivået". Jeg synes det blir diskutert opptil flere problemstillinger på opptil flere ulike nivåer her, og det med å holde seg inne med de populære opplever jeg at bare har blitt nevnt som en vits i forbifarten. Men for meg ser dette ut til å være noe som ofte skjer, det at du ser jatting og gruppetenking og unødvendige spissfindigheter der jeg ser en rekke individer som uttaler seg (og som noen ganger er enige og andre ganger ikke) og nyttig klargjøring. Og det sier sikkert en del om både forumet og om deg og om meg, den forskjellen der. (For jeg innbiller meg jo ikke at du tar objektivt feil i alt du sier heller.)

Jeg oppfatter tråden som "ungdomsskolenivå", og ja, jeg ser både jatting og gruppetenkning både i denne tråden og i mange andre. Jeg tror som deg når det gjelder "sannheten" at verken du eller jeg tar feil i vår oppfattelse av forumet og hva som presenteres - men vi har hver vår innfallsvinkel, og hver vår måte å "se" på.

Sett fra mitt ståsted er det likevel ikke "synd" at jeg tenker sånn, for meg er det jo helt uproblematisk. Jeg tror kanskje at jeg oppfatter andre like fjernt fra meg som de oppfatter meg fra seg.

Forøvrig kan jeg i stor grad slutte meg til første avsnittet i innlegget ditt. Jeg oppfatter også i forhold til deg at vi kan være både enige og uenige, men at vi likevel ofte har svært ulike grunnholdninger. Likevel mener jeg altså at akkurat du og jeg ikke tenker så veldig ulikt. For eksempel opplever jeg at nesten uansett diskusjon så diskuterer du også sak, og jeg tror aldri jeg har opplevd at du har vært den som har snerret ut "kaller du meg en dårlig mor". Jeg tar sjelden ting personlig til meg, og opplever at der er du og jeg litt like. Skjønner du hva jeg mener?

Og hvis jeg skal ha et øyeblikk av selvinnsikt her så må jeg si at jeg er god på å diskutere, jeg er god med ord, men ikke alltid så god på å "lese" andre sosialt. Noe som selvsagt skyldes at jeg ikke bryr meg så nøye om det. Med andre ord, jeg er ikke redd for å si noe som ikke er betraktet som PK eller stuereint, jeg sier hva jeg mener, og hvis andre tar seg nær av det så anser jeg det som deres problem.

Jeg opplever derimot at majoriteten av brukerne her (og i samfunnet forøvrig) nesten er mer opptatt av motpartens reaksjon enn av innholdet, både i det de selv sier, og det motparten sier. Man går rundt grøten i frykt for å fornærme den man vil trykke sosialt nærmere seg selv, og man serverer dårlig skjulte stikk mot den man ønsker å markere avstand til. For meg er det ikke den andres følelser som er interessant, men selve debatten, innholdet i den, argumentasjonen.

[Skremmern]

For å spore litt inn og litt ut. Jeg skjønner veldig godt det Electronica sier, og synes enkelte tolker henne for bokstavlig hvis dere tror "in your dreams" er ordene hun kommer til å bruke i det hun kjører over mannen sin. Jeg tolker hvert fall "In your dreams" som er meget beskrivende ord for oss som leser henne - for å riktig forstå hvor utenkelig det er å stoppe etter bare ett barn.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere. At selve ønsket om flere barn er så sterkt, kan sikkert oppleves utenkelig for mange, men det kan gå begge veier, andre ønsker kanskje ikke flere barn for alt i verden, og da er det sikkert like lite å hente i en diskusjon fra den leiren også. Bare synd hvis disse to motsetningen skulle finne på å flytte sammen.

Jeg har lyst å produsere sju-åtte barn nå, jeg. Heldigvis har jeg en mann som jatter med meg og sier "nåja, ett barn av gangen".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg oppfatter tråden som "ungdomsskolenivå", og ja, jeg ser både jatting og gruppetenkning både i denne tråden og i mange andre.

Uten å gå så veldig inn i resten av det dere skriver (har ikke tid akkurat nå), så vil jeg bare si at jeg ikke mente å høres ut som om jeg ikke tror det er gruppetenkning her på forumet, altså. For det er det jo ofte. Men jeg mente bare å si at ofte, i spesifikke situasjoner, synes jeg bina ser "bare gruppetenking" i tilfeller der jeg ser "selvstendige individer som er ganske enige akkurat her" - og så tenker jeg at vi sikkert overdriver litt i hver vår retning begge to.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg". Jeg synes derimot, som sagt, det er forståelig om man ender opp med et ultimatum dersom begge partene har veldig sterke meninger om saken.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Uten å gå så veldig inn i resten av det dere skriver (har ikke tid akkurat nå), så vil jeg bare si at jeg ikke mente å høres ut som om jeg ikke tror det er gruppetenkning her på forumet, altså. For det er det jo ofte. Men jeg mente bare å si at ofte, i spesifikke situasjoner, synes jeg bina ser "bare gruppetenking" i tilfeller der jeg ser "selvstendige individer som er ganske enige akkurat her" - og så tenker jeg at vi sikkert overdriver litt i hver vår retning begge to.

Og for å konstatere det - dette viser at vi tenker ikke så ulikt, vi har bare hver vår konklusjon.

Jeg ser mye gruppetenkning, og det er da jeg er tilbake på ungdomsskolen. Hvor målet for mange var å fremstå som et samkjørt individ, hvis du forstår hva jeg mener. Altså at man er selvsagt individualist, tar egne valg, har bein i nesa, og har bare tilfeldigvis valgt å like Levis-bukser og Ball-gensere. Det er da jeg tenker "tilfeldig? ja, særlig...".

Jeg stiller med andre ord spørsmålstegn ved andres motiver for handlinger og for ord. Selv om de tilsynelatende fremstår som individualister.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg".

Og der sa Skilpadda det jeg tenkte. Igjen.

[Fargo]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Uten å gå så veldig inn i resten av det dere skriver (har ikke tid akkurat nå), så vil jeg bare si at jeg ikke mente å høres ut som om jeg ikke tror det er gruppetenkning her på forumet, altså. For det er det jo ofte. Men jeg mente bare å si at ofte, i spesifikke situasjoner, synes jeg bina ser "bare gruppetenking" i tilfeller der jeg ser "selvstendige individer som er ganske enige akkurat her" - og så tenker jeg at vi sikkert overdriver litt i hver vår retning begge to.

Ja, der ble bina og jeg satt i gruppe. Så det gjelder åpenbart for oss også

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Ja, der ble bina og jeg satt i gruppe. Så det gjelder åpenbart for oss også

Joda, det er vel klart. Grupper er greit, særlig når det er mange individer å forholde seg til. Da er det lettere å gruppere dem, så slipper man å forholde seg til hver og en. Nå er det riktignok sjelden jeg opplever at noen blir satt i samme gruppe som meg, så jeg må tilstå at jeg ble temmelig nysgjerrig på deg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg". Jeg synes derimot, som sagt, det er forståelig om man ender opp med et ultimatum dersom begge partene har veldig sterke meninger om saken.

Da tolker vi sikkert E ulikt, for jeg gikk bare utifra at valg av ord var ment for å demonstrere for oss hvor utenkelig det er, og at man i diskusjonen bruker helt andre ord og uttrykk. Jeg bruker hvert fall veldig mange flere (og annerledes) ord overfor f.eks. storesøster enn det jeg gjør her inne når jeg skal gjenfortelle diverse episoder osv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

[Skilpadda]

Jeg tror jeg ofte føler meg grunnleggende uenig med deg, bina, fordi jeg opplever at du mistenkeliggjør mine (og andres) motiver. For eksempel er jeg en veldig diplomatisk person og er genuint opptatt av å skjønne hva andre mener, og jeg misliker konflikter og at folk er lei seg eller misforstår hverandre, men jeg opplever meg selv som både trygg og gjennomtenkt med klare meninger, og aldri som at jeg "jatter" for at de riktige folkene skal like meg, eller noe sånt. Og jeg blir fornærmet på egne og andres vegne når jeg synes du sier at vi (eller "de") antagelig har mye mer - tja - underlødige motiver for det vi gjør og sier. Jeg minnes en tråd om hva vi ville synes det var ille om barna våre gjorde, der jeg ble både provosert og oppgitt fordi jeg sa at jeg synes det er viktig (moralsk viktig, om du vil) å lære barna sine å bli skikkelige, anstendige mennesker og ikke dårlige og slemme, noe du gjennomført tolket som at jeg ("vi") syntes dette var viktig fordi vi ønsket anerkjennelse fra andre. Og her også er det jo ikke det at jeg tror du tar grunnleggende feil i at det med å kunne være stolt av barna sine er viktig for mange, men jeg følte at du mistet hovedpoenget i det jeg sa fordi du argumenterte ut fra at det bare var disse "mindreverdige" grunnene man kunne ha for å ønske at barna skulle bli bra folk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Ja, der ble bina og jeg satt i gruppe. Så det gjelder åpenbart for oss også

Så enkel er jeg faktisk at jeg synes det er greit å putte alle som sier X i en gruppe og kalle den "folk som sier X". So shoot me.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Fargo, her.

Jeg tilhører dem som faktisk mener det er en del gruppeorientering her på dette forumet.

Jeg syns ikke du har et godt nok grunnlag for å uttale deg om dette etter en måneds medlemsskap.