Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Vi skulle har barn, og tenkte vel på 2. Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne.

Og akkurat dette synes jeg høres ganske respektløst ut. Å ikke gå med på det uten videre, å kanskje til og med stille et ultimatum ("hvis du ikke vil ha flere barn, så må jeg finne meg en ny mann"), det kan jeg forstå, hvis ønsket/behovet er sterkt nok - men å ikke ta ham på alvor når han sier hva han ønsker og føler? Å si rett ut at det du sier er irrelevant og ikke noe jeg engang vurderer å ta med i betraktning? Det er fremmed for meg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hadde mannen sagt nei etter vår fantastiske nr.1, så hadde jeg ikke tatt ham på alvor nei. "In your dreams", som ble sagt i en annen tråd her inne.

Jeg må bare spørre litt hva du mener før jeg kan si noe om det. Men mener du at den som vil ha flere barn alltid skal kunne bestemme? Om en kvinne hadde fått fødselsangst og ikke villet hatt flere barn og mannen hadde svart henne på den måten, hadde det vært en grei holdning synes du?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

For min del er det først og fremst punktet med likestilling. Jeg har tungt for å forstå hvordan dette ikke kan være viktig for noen.

I hjemmet mener du? Permisjonsmessig?

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Når jeg mener likestilling, så tenker jeg at vi ikke må dele på alt. Her gjør mannen en del typiske "manneting" som alt som har med bil å gjøre, oppussing, elektronikk, et.c, mens jeg har mest permisjon, har 80% stilling og ordner det meste i forhold til barna og det de trenger.

Javel. Når jeg tenker likestilling så tenker jeg ikke på min rett som kvinne til å steke vafler, men at mennesker skal bli vurdert ut fra sine evner, interesser og intellekt uavhengig av sitt kjønn.

[Dronningen]

Esme og Skilpadda: For meg ville det vært respektløst å bli sammen med noen, planlegge framtida sammen, ta opp lån sammen, gifte seg, å få ett barn sammen (der alt går helt uproblematisk), så så bare bestemme seg for at det holder, uten at det er særdeles tungtveiende grunner. Jeg leser ofte tråder om sorg knyttet til dette. Jeg synes det er vondt og vanskelig, og dermed så tenker jeg veldig ulikt de som blir sammen med noen der dette er noe uavklart og kanskje lite snakket om, og der uenigheten kan bli stor og alvorlig. Men for de fleste løses nettopp dette jo ganske uproblematisk.

[Karima]

Jobben min er sikkert takknemlig for at Esme og Skilpadda frigjør tid til det jeg egentlig skal gjøre.

@Electronica: Jeg prøver å se for meg hva jeg ville følt hvis samboeren min hadde sagt In your dreams hvis jeg motsatte meg å få et barn til. Men bare tanken gjør meg helt svimmel. Heldigvis ville han aldri ha overkjørt meg på den måten.

[Sitron]

Jeg skjønner veldig godt kompromissløsheten til Electronica.

[Karima]

Når jeg ser ditt siste svar, Electronica, så innser jeg at noe av det som gjør at jeg ikke identifiserer meg veldig med deg, er at jeg aldri har tenkt så - hva skal jeg si - lineært om livet mitt. Jeg har aldri hatt veldig klare planer for hvor jeg skulle ende, og følgelig aldri tenkt at det ene automatisk leder til det andre. I hvert fall ikke når det gjelder kjærlighetsforhold. Dermed har det vært umulig for meg å gå inn i noen slags pakkekontrakt med en mann der felles lån MÅ føre til gjennomsnittlig antalle barn dersom det ikke foreligger tungtveiende grunner. For eksempel.

Æsj, der røyk det visst litt arbeidstid likevel. Og ikke fikk jeg uttrykt meg sørlig godt heller.

[Candy Darling]

Jeg tenker veldig annerledes enn personer som mener at man ikke må bli enige om så ekstremt viktige ting som om man skal ha flere barn. Jeg synes ingen har hverken vetorett eller nødrett i slike spørsmål.

Når jeg tenker meg om, tenker jeg også annerledes enn folk som mener at det er en selvfølge å få barn i det hele tatt. Og nå mener jeg altså ikke at det er noe galt i å ha hatt en trygghet på det fra barnsben av, men det er altså veldig annerledes enn meg.

[Sitron]

Jeg tenker forøvrig ulikt alle, men det er ikke så rart, for jeg er unik.

[Skilpadda]

Electronica: Det er ikke det at jeg ikke forstår at man kan reagere med sorg eller til og med sinne dersom partneren mer eller mindre plutselig ombestemmer seg om noe sånt, eller at jeg mener at man bare skal finne seg i det, dersom dette er veldig vanskelig for en. Det er det at jeg synes måten du beskrev det på - ville ikke tatt ham på alvor, "in your dreams" - er så respektløs, og at jeg syntes det var en nedlatende og ufin måte du beskrev andre par som har en litt mer problematisk vei frem mot enigheten. Det kan jo godt hende du ville møtt mannen din med mer respekt i virkeligheten, og at formuleringene dine her var litt sleivete, men jeg kan jo ikke forholde meg til annet enn det du skriver.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Esme og Skilpadda: For meg ville det vært respektløst å bli sammen med noen, planlegge framtida sammen, ta opp lån sammen, gifte seg, å få ett barn sammen (der alt går helt uproblematisk), så så bare bestemme seg for at det holder, uten at det er særdeles tungtveiende grunner. Jeg leser ofte tråder om sorg knyttet til dette. Jeg synes det er vondt og vanskelig, og dermed så tenker jeg veldig ulikt de som blir sammen med noen der dette er noe uavklart og kanskje lite snakket om, og der uenigheten kan bli stor og alvorlig. Men for de fleste løses nettopp dette jo ganske uproblematisk.

For oss var det ikke uavklart, men det betyr ikke at det ikke er mulig å ombestemme seg underveis. Ingen kan vite hvordan det er å få barn og hvor mye man takler. Mannen min har sagt stopp ved to, selv om jeg ønsker meg ett barn til veldig sterkt. Jeg synes hans valg er vanskelig, men det ville ikke falle meg inn å skulle presse, argumentere og overkjøre han for å få et barn til.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Når jeg ser ditt siste svar, Electronica, så innser jeg at noe av det som gjør at jeg ikke identifiserer meg veldig med deg, er at jeg aldri har tenkt så - hva skal jeg si - lineært om livet mitt. Jeg har aldri hatt veldig klare planer for hvor jeg skulle ende, og følgelig aldri tenkt at det ene automatisk leder til det andre. I hvert fall ikke når det gjelder kjærlighetsforhold.

Det kan jeg forstå, og det er nok forklaring på ulikt ståsted på en del ting.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg synes hans valg er vanskelig, men det ville ikke falle meg inn å skulle presse, argumentere og overkjøre han for å få et barn til.

Her er vi nok grunnleggende forskjellig. Jeg kunne ha presset og argumentert, og det gjorde jeg fordi
han er min mann og jeg er ikke redd for å diskutere alt mulig. Jeg er ikke redd for hans reaksjon, og jeg vet han er en god pappa.

[Candy Darling]

Ellers, hvis jeg skal male i vei på HI-spørsmålet, så står jeg temmelig langt politisk fra Mim, Ru, Acsa og Ulvefar, og vi tenker veldig ulikt om samfunnsmessige spørsmål også.

Når det gjelder De Store, Viktige Ting I Livet, er jeg oftest uenig med Zoë og Iset, tror jeg. Og tradisjonelt sett har jeg ofte tenkt andre tanker enn Elin.

[bina]

Hvor skal jeg begynne? Det er jo så mange.

Jeg opplever at jeg tenker ulikt fra kanskje de fleste. Noen hederlige unntak er det, som jeg ofte føler jeg er helt på bølgelengde med. Men jevnt over merker jeg at tankesettet er så forskjellig.

Og det er bare å se på denne tråden, så skjønner jeg hvorfor. For allerede når tittelen på tråden er lest, så har folk tolket denne i hytt og pine. Hva er tankesett? Er det det samme som livsførsel? Eller som politisk overbevisning? Eller måte å resonnere på? Så koker det ned til en sånn "sånn lever ikke jeg derfor tenker vi ulikt", og så er det altså de som mener at dette er personangrep - og alt i alt kjenner jeg at jeg etter å ha skumlest denne tråden ikke fant noen som tenkte likt med meg - om dette temaet.

Og ofte er det sånn, at det er i selve forståelsen av hva man diskuterer at jeg opplever at jeg tenker ulikt fra de fleste. Det kan ofte vise seg at man i sak kan være enige likevel, men måten å komme dit er vidt forskjellig.

For meg ligger det å tenke likt / ulikt i måten man resonnerer og konkluderer. Dette inneholder en kjerne av holdninger, meninger, politikk og religion. Men selv om jeg kan være helt enig i sak med en person kan jeg likevel oppleve at vi tenker svært ulikt.

Det som gjør at jeg kjenner at jeg går litt lei av nettforum (og som er årsak til at jeg er lite på FP for tiden) er at diskusjonene til slutt blir meningsløse. Denne tråden er et praktfullt eksempel. "Ett egg er et egg"?? Her blander man altså grunnholdninger inn i måten man tenker på. Det er også "opplest og vedtatt" at flertallet på FP ikke på noen som helst måte tenker likt med FrP-ere for eksempel. Hvorfor det? Klart man kan tenke likt selv om man har ulikt politisk syn?

Det var en her i tråden som skrev noe om det med forskjellen på å være uenig på sak og uenig i hvordan man diskuterer. Der tror jeg det ligger mye.

Dermed så koker denne tråden ned til ungdomsskole-nivået, hvor man måtte være individuell og identisk på samme tid. Hvor det å like den riktige musikken og de riktige klærne ble en altoverskyggende greie for mange, og hvor det å komme i like klær som noen andre kunne være en stor tragedie - man "hermer" da ikke? Herregud, asså... Så samtidig som man skal sosialisere seg og være lik, holde seg inne med de man anser som de sterke, flinke, populære, så skal man også være individuell. Man skal liksom tilfeldig bare ha blitt som de andre. Og slik har det blitt her også. Eller blitt... det har sikkert egentlig alltid vært sånn.

Og sånne som meg, som først og fremst er individualist, og egentlig aldri har vært opptatt av intens sosialisering, vel, vi falt vel utenfor allerede før vi begynte på ungdomsskolen.

Grunnholdningene mine derimot er ikke så ekstreme og merkelige som mange her på FP tror. Joda, jeg tilhører høyre-siden rent politisk, og jeg har meninger om det meste, men i svært mange tilfeller opplever jeg å være enig med flertallet i den virkelige verden. Men igjen - da enig i sak. Sjelden jeg opplever å tenke likt med dem likevel.

Så har jeg atter markert meg som den som er uenig med alle.

[Candy Darling]

Jeg er uenig med bina i at du er uenig med alle. Flere har da skilt mellom tenkemåte og verdier?

Jeg tenker også annerledes enn deg når du sier at det er om og gjøre å like den "riktige" musikken. Man kan ha veldig glede av å møte personer som føler noe av det samme når man hører musikk. Det er ikke en snobbegreie. Det er litt mer avansert enn på ungdomsskolen. Nå hadde jeg oppriktig glede av musikk da også, forresten.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Her er vi nok grunnleggende forskjellig. Jeg kunne ha presset og argumentert, og det gjorde jeg fordi
han er min mann og jeg er ikke redd for å diskutere alt mulig. Jeg er ikke redd for hans reaksjon, og jeg vet han er en god pappa.

Mannen min er en flott far, som tar et like stort ansvar for barna som det jeg gjør. Vi har diskutert dette. Selvfølgelig. Men det ville stride mot alt jeg står for å presse han til å få et barn bare fordi jeg vil det. Barn bør være ønsket, hvis man har muligheter til å ta valget mellom å få barn eller ikke.

Jeg har lyst til å si noe om det med å enes med partneren om ting - feks hvor mange barn man skal ha.

I mitt liv er det slik at jeg velger å være sammen med min partner fordi jeg elsker ham. I dette ligger det også at det er øredøvende viktig for meg at han har et godt liv sammen med meg slik at jeg kan nyte å se at det ikke bare er jeg som har det bra, men han også.

Det å da si at i et sentralt spørsmål så skal man hardt og brutalt avgjøre det på den ene eller andre måten utfra en forhåndsdefinert regel strider fullstendig mot konseptet. Jeg har jo den dypeste respekt for denne mannen. Det kunne da aldri falle meg inn å tvinge gjennom noe mot hans vilje. På samme måte som jeg har lært meg å sette stor pris på at han yter meg den samme respekten og det samme ønsket om å glede meg tilbake.

Dermed må de store avgjørelsene vi skal ta som par tas sammen. Med en totalt vurdering av hvor viktig saken er for begge, hva begge valg vil bety osv. Man kan ikke bombastisk bestemme hvem som har vetorett - ingen har noen uttalt vetorett spør du meg. Man må bli enige. Og det at man er i stand til å bli enige er den første forutsetningen som må være tilstede for å lykkes med familieprosjektet og med å oppdra barn. Den andre vesentlige forutsetningen er å kunne kommunisere, ta hensyn og respektere hverandre.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Her er vi nok grunnleggende forskjellig. Jeg kunne ha presset og argumentert, og det gjorde jeg fordi
han er min mann og jeg er ikke redd for å diskutere alt mulig. Jeg er ikke redd for hans reaksjon, og jeg vet han er en god pappa.

Det er stor forskjell på å diskutere og å være så kompromissløs at det fører til et ultimatum.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Grunnholdningene mine derimot er ikke så ekstreme og merkelige som mange her på FP tror. Joda, jeg tilhører høyre-siden rent politisk, og jeg har meninger om det meste, men i svært mange tilfeller opplever jeg å være enig med flertallet i den virkelige verden. Men igjen - da enig i sak. Sjelden jeg opplever å tenke likt med dem likevel.

Jeg tror jeg sa noe om grunnholdninger her, i forhold til deg. Og min erfaring er at vi for det første tenker ganske forskjellig - altså, at vi tenker på forskjellig måte, ikke nødvendigvis at vi er uenige (selv om vi ofte er det også), og at i de tilfellene der jeg/vi har holdt på lenge nok til at jeg er ganske sikker på at vi har kommet ned til kjernen i uenigheten, så er den at vi har veldig forskjellig utgangspunkt for det vi mener. Og det var det jeg tenkte på som "grunnholdning". At du tilhører høyresiden politisk har ikke så mye med det å gjøre, det er du på ingen måte alene om her på forumet. Som du selv sier, så kan man også godt tenke forskjellig fra noen selv om man er enig i sak.

Jeg synes det er synd at du opplever at denne tråden har "kokt ned til ungdomsskolenivået". Jeg synes det blir diskutert opptil flere problemstillinger på opptil flere ulike nivåer her, og det med å holde seg inne med de populære opplever jeg at bare har blitt nevnt som en vits i forbifarten. Men for meg ser dette ut til å være noe som ofte skjer, det at du ser jatting og gruppetenking og unødvendige spissfindigheter der jeg ser en rekke individer som uttaler seg (og som noen ganger er enige og andre ganger ikke) og nyttig klargjøring. Og det sier sikkert en del om både forumet og om deg og om meg, den forskjellen der. (For jeg innbiller meg jo ikke at du tar objektivt feil i alt du sier heller.)