Nekter å føde vaginalt!

[gajamor]

Men er psykolog og angstsamtaler det riktige når det faktisk er en fare ved at en kvinne føder vaginalt, fordi livmoren nesten har sprukket ved tidligere fødsler, fordi bekkenet har vært for smalt, fordi mor har GBS e.l.. Jeg syns det blir tullete å si at man skal bearbeide sine følelser når faktum er at det er en fysisk risiko der, og helsevesenet man møter ikke tar denne risikoen på alvor (INTJ).

Ikke noe mot psykologer og slikt, men først må man ha faktaene på plass:
-Er det en unormalt stor fare hvis jeg skal føde?
-Hva kan skje?
-Hvor stor er sannsynligheten for at det skjer?
-Hva kan gjøres for å unngå dette?

Hvis jeg ikke hadde vært fornøyd med svarene på disse spørsmålene, hvis det f.eks. var 10% sjanse for en gjentakelse, så hadde jeg ikke sett noe poeng i noen flere samtaler.

Jordmødre prøver ofte å forstå og føle folk ihjel. Jeg husker jeg ble mektig irritert under samtalen jeg hadde etter siste fødsel. Hun kvernet bare rundt hva jeg følte, og gjentok til stadighet noe a la "ja, det kan være du opplevde det slik, og fødekvinnens opplevelser skal ikke undervurderes". Jeg ville vite hva som faktisk hadde skjedd, hvorfor, og hva de faktisk gjorde for å minimere risikoen for gjentakelse i framtiden. Ikke at det var synd på meg som hadde hatt en fryktelig opplevelse.
Samtalen med legen gikk noe bedre, for der var det mindre følerier. Jeg var ikke enig i alt, men jeg fikk ihvertfall klare svar.