Er vi nødt til å få med oss absolutt alt?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av valborg, her.

Men jeg oppfatter deg dithen at du og mannen har prioritert bort egne aktiviteter, ikke noen som har med S å gjøre. Tidligere oppfattet jeg deg dithen at man skulle være selektiv også på arrangment knyttet til barna. Jeg synes ikke det er naturlig å være selektiv på verken barnebursdager, avslutninger i barnehage, skole eller sfo. .

I hovedinnlegget snakket jeg i utgangspunktet ikke bare om junimåned, men hele året, og jeg mente både voksne og barn - med utgangspunkt i hovedinnlegget der jeg refererte til avisartikkelen der barselgruppa for valpen og 50-årsdager var en del av junis tidsklemme.

Som jeg påpekte i mitt siste innlegg nå er det klart at større happenings for barna skal man være med på og i juni kjører man da selvsagt på og får med seg det man kan, men ellers i året mener jeg at man skal være noe kritisk i forhold til barna også ja. Det avhenger selvsagt av barnas alder, og det blir greiere jo større de blir, men S får for eksempel ikke være med eller ha med noen hjem mer enn 1-2 ganger i uka, og ikke 2 dager på rad for vi ser at det blir slitsomt og vi synes vi får sett hverandre for lite alle sammen. Vi har også takket nei til arrangementer som gjør at vi nærmest må fly fra en ting til en annen, selv om det kan være ting som barnet i utgangspunktet synes er hyggelig, og ting som gjør at vi nærmest ikke er hjemme hele helgen. Dette kan være aktiviteter for hele familien eller aktiviteter som bare har med S å gjøre, men det er klart det sitter langt inne å takke nei til en bursdag. Det sitter ikke så langt inne å takke nei til en nabogrilling med naboer du ellers ser 4 av ukas 7 dager.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

..., men ellers i året mener jeg at man skal være noe kritisk i forhold til barna også ja. Det avhenger selvsagt av barnas alder, og det blir greiere jo større de blir, men S får for eksempel ikke være med eller ha med noen hjem mer enn 1-2 ganger i uka, og ikke 2 dager på rad for vi ser at det blir slitsomt og vi synes vi får sett hverandre for lite alle sammen. Vi har også takket nei til arrangementer som gjør at vi nærmest må fly fra en ting til en annen, selv om det kan være ting som barnet i utgangspunktet synes er hyggelig, og ting som gjør at vi nærmest ikke er hjemme hele helgen. Dette kan være aktiviteter for hele familien eller aktiviteter som bare har med S å gjøre, men det er klart det sitter langt inne å takke nei til en bursdag. Det sitter ikke så langt inne å takke nei til en nabogrilling med naboer du ellers ser 4 av ukas 7 dager.

Konkret og oppklarende, og jeg er enig. Hver familie må vel finne sine varianter mht å begrense seg, men de voksne er ansvarlige for å ta en titt på uka/året(!) og vurdere hva som gir familien et passende tempo. Her er det feks uaktuelt å ha organiserte aktiviteter hver ettermiddag. Det vil delvis spolere middagen vår, og den er viktig for oss. Annet for andre. Men å klage på at man har det for travelt over tid, det blir feil, synes jeg. De fleste kan gjøre noe med sin egen situasjon. Det er vel kanskje et av dine hovedpoeng, og da ikke bare at man kan, men at man også bør gjøre det.

[Chanett]

Jeg er som 007.