Setter vi for høye krav til oss selv?

[Esme]

Jeg har ikke forventningskrav som er høyere enn det jeg glatt klarer å innfri. Jeg føler heller ikke på dette at kvinner har så mange krav, jeg merker ikke noe til det i hvert fall.

[Imma]

Jeg har fått hørt fra barnsben av "Du kan klare alt du vil, bare du går inn for det. Det finnes ingen grenser, bare du vil hardt nok".
Altså ta nå ikke det helt ordrett, men skjønn mentaliteten. Dette var selvfølgelig sagt i aller beste mening, for å gi selvtillit og pågangsmot, noe det også har gjort, men samtidig sier det implisitt noe om at det du ikke oppnår/gjør/utretter er fordi det er viljen din det er noe sløkket med.
Jeg kjenner litt på denne når jeg føler meg utilstrekkelig.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har fått hørt fra barnsben av "Du kan klare alt du vil, bare du går inn for det. Det finnes ingen grenser, bare du vil hardt nok".
Altså ta nå ikke det helt ordrett, men skjønn mentaliteten. Dette var selvfølgelig sagt i aller beste mening, for å gi selvtillit og pågangsmot, noe det også har gjort, men samtidig sier det implisitt noe om at det du ikke oppnår/gjør/utretter er fordi det er viljen din det er noe sløkket med.
Jeg kjenner litt på denne når jeg føler meg utilstrekkelig.

Hm. Dette er mitt mantra til ungene. Jeg synes det er en ganske bra mentalitet.

Jeg er også en sånn som ikke evner å ha dårlig samvittighet. Jeg stiller dog mine egne krav og lar ikke andres krav og forventninger styre livet mitt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hm. Dette er mitt mantra til ungene. Jeg synes det er en ganske bra mentalitet.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er også en sånn som ikke evner å ha dårlig samvittighet. Jeg stiller dog mine egne krav og lar ikke andres krav og forventninger styre livet mitt.

Hva, er du også en som prøver å fremstillle seg som superwoman?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Amen. Det er jo det det handlar om. For meg er det t.d. revnande likegyldig om svigermor synest huset er skittent og rotete, eller om nabodama meiner eg er ei sjuske som aldri stryk noko som helst. Det er ikkje viktig for meg, ergo er eg ikkje villig til å bruke tid på det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er en veldig viktig ting å lære barna: Om du ønsker noe, så vurder hvor mye arbeid som trengs, og så gjør det. Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.

Lillesøster snart spesialpedagog (siste året) var på besøk her i går kveld. Hun hadde fått fnatt av en undervisningsinspektør som på foreldremøte veldig ensidig hadde messet om at "barn får til det foreldrene forventer av dem, så det er viktig å forvente mye".

Jeg vil anta at man gjennom studiet, case og ikke minst eksterne forelesere fra "felten" får høre en del eksempler på forstrekte barn. Flytsonen er viktig.

[LaLuna]

Jeg tror ikke jeg har så veldig høye krav til meg selv og mine nærmeste. Jeg har valgt å være selvstendig næringsdrivende istedet for å ha fast jobb, dette for å kunne styre tiden min helt selv. Tjener bare en brøkdel av det jeg ville gjort om jeg hadde fast jobb, men det er et valg det også. Tid koster penger, og jeg har valgt å ha tid.

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har fått hørt fra barnsben av "Du kan klare alt du vil, bare du går inn for det. Det finnes ingen grenser, bare du vil hardt nok".

Skjønner godt at denne treffer deg når du føler deg utilstrekkelig. Det er litt farlig å ha en sånn "du kan alt hvis du bare vil nok"-mentalitet, i alle fall hvis man ikke er veldig kritisk til hvilke situasjoner man bruker den i. For det er jo ikke sant. Man kan ikke bli popstjerne bare fordi man vil det veldig, for eksempel. Det finnes i realiteten mange grenser og hindre. Og det er ikke noe vits i å skape falske forhåpninger som til syvende og sist ender som mislykkethet.

[Dronningen]

Tja, noen ganger er jeg urimelig i forhold til meg selv, men i det daglige så tror jeg at jeg har realistiske krav, og når jeg ikke oppfyller dem så er det fordi jeg er trøtt og sliten. Trøtt og sliten kan gjøre noe med både humør og motivasjon. Når huset flyter er det ofte fordi jeg heller ser tv enn å rydde en kveld eller 2. Hadde jeg gått inn for det hadde vi nok kunnet hatt det enda mer strigla hjemme. Men i forhold til ungene forsøker jeg å gjøre det best mulig. Så kan man feile, og så forsøker man på nytt igjen. Jeg vil forsøke å gjøre det bra. Det er et mål for meg at ungene skal ha det bra. Bare å tenke på det og forsøke er bra i seg selv synes jeg. Å bry seg.

Jeg vet dog at jeg er veldig heldig med at både jeg og mannen har jobber som er fleksible på mange måter, og at det gjør hverdagen vår "enklere" enn hos mange andre. Det skaper på en måte mindre frustrasjon og følelse av å slites mellom hjem og jobb. Jeg og mannen ♥ er dessuten flinke til å innrette oss slik at vi selv føler at ting fungerer.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har ikke forventningskrav som er høyere enn det jeg glatt klarer å innfri. Jeg føler heller ikke på dette at kvinner har så mange krav, jeg merker ikke noe til det i hvert fall.

Jeg kjenner støtt på krav som jeg er usikker på om jeg kan innfri på en god måte.
At du er dønn sikker på at du glatt kan innfri alle krav som stilles til deg, for meg til å tro at du enten ønsker å fremstille deg selv som "superwoman" eller at du/omgivelsene har litt for lave forventninger til deg. Noen utfordringer må vel finnes i livet ditt? Noe, anything, som du ikke er sikker på utkomme av?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg kjenner støtt på krav som jeg er usikker på om jeg kan innfri på en god måte.
At du er dønn sikker på at du glatt kan innfri alle krav som stilles til deg, for meg til å tro at du enten ønsker å fremstille deg selv som "superwoman" eller at du/omgivelsene har litt for lave forventninger til deg. Noen utfordringer må vel finnes i livet ditt? Noe, anything, som du ikke er sikker på utkomme av?

Alltid så trivelig du Imma. Nei, når Jessica snakker om at vi kvinner har så mange forventninger som skal oppfylles, så tror jeg faktisk det at jeg ikke har noen forventninger om meg selv at jeg skal være super husmor, mor, karrierekvinne etc og har helt realistiske forventninger. Jeg blir ikke stresset av å ha det rotete en dag, og jeg føler heller ikke på at jeg skal være flink til mange ting som jeg ikke er flink på. Jeg føler ikke på at jeg burde trene mer enn det jeg gjør. I perioder trener jeg ikke, fordi jeg gidder ikke, men jeg sitter ikke og gir meg selv dårlig selvfølelse av den grunn.

Jeg er absolutt ikke noen superwoman, det er mange kvinner som er flinkere enn meg til å sylte og safte, trene, se godt ut, lage mat etc, men jeg blir ikke stresset av det. Heller tror jeg ikke at omgivelsene har kjempelave forventninger til meg, jeg tror faktisk at mange kvinner ser forventninger fra omgivelsene som ikke er der, men som de føler på selv.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Alltid så trivelig du Imma. Nei, når Jessica snakker om at vi kvinner har så mange forventninger som skal oppfylles, så tror jeg faktisk det at jeg ikke har noen forventninger om meg selv at jeg skal være super husmor, mor, karrierekvinne etc og har helt realistiske forventninger. Jeg blir ikke stresset av å ha det rotete en dag, og jeg føler heller ikke på at jeg skal være flink til mange ting som jeg ikke er flink på. Jeg føler ikke på at jeg burde trene mer enn det jeg gjør. I perioder trener jeg ikke, fordi jeg gidder ikke, men jeg sitter ikke og gir meg selv dårlig selvfølelse av den grunn.

Jeg er absolutt ikke noen superwoman, det er mange kvinner som er flinkere enn meg til å sylte og safte, trene, se godt ut, lage mat etc, men jeg blir ikke stresset av det. Heller tror jeg ikke at omgivelsene har kjempelave forventninger til meg, jeg tror faktisk at mange kvinner ser forventninger fra omgivelsene som ikke er der, men som de føler på selv.

Huff! Jeg tror jeg må lære meg at min skriftlige fremstilling ikke blir oppfattet slik som min muntlige. Jeg mente ikke å være frekk, ang. det med superwoman, altså. Det var spøkefullt ment. Det var sagt fordi endel av kravene nettopp går på det at du skal føle at du mestrer alt.

Jeg trodde ikke Jessica snakket kun om hvilke krav vi setter til oss selv, men generelt hvilke krav som stilles. Jeg kan også oppfylle de kravene jeg stiller til meg selv, men likevel føle meg utilstrekkelig fordi jeg føler at andre mener jeg burde klare mer. Og her er jeg enig med deg at mange sikkert ser krav som ikke er der.

[Imma]

Forresten litt skremmende å se hvor mange som umiddelbart henger seg på dette: Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.
Har dere tenkt gjennom hva det innebærer? Det høres fint ut og jeg er delvis enig, men det er ikke slik livet er, at det er kun vilje og kreativitet det går på.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Forresten litt skremmende å se hvor mange som umiddelbart henger seg på dette: Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.
Har dere tenkt gjennom hva det innebærer? Det høres fint ut og jeg er delvis enig, men det er ikke slik livet er, at det er kun vilje og kreativitet det går på.

Jeg er uenig med din negative tolkning av den. Vår versjon er: "Du får til alt du vil, bare du prøver og øver. Ingen får til noe uten å øve." Prøver man ikke eller øver man ikke så kan man ikke regne med å få det til. Denne etterfølges gjerne av "Vi gir ikke opp - prøv en gang til." (Scenario her er f.eks. ung mann som sutrer over at han ikke får til å tegne en heisekran. ) Fokuset er at man kan lære. Hvis man bare vil og går inn for det. Ingenting skjer av seg selv. Det nytter ikke å sutre over at man ikke kan hvis man ikke har prøvd og gjort enn innsats.

[Imma]

Veronal: Jeg skjønner den tolkningen og er veldig tilhenger av den mentaliteten, men det er viktig å nyansere. Av og til så oppstår hinder som ikke viljen eller all verdens øvelse kan gjøre noe med. Da er det viktig å samtidig ha i bakhodet at man ikke blir definert ut fra hva man utretter/får til.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er uenig med din negative tolkning av den. Vår versjon er: "Du får til alt du vil, bare du prøver og øver. Ingen får til noe uten å øve." Prøver man ikke eller øver man ikke så kan man ikke regne med å få det til. Denne etterfølges gjerne av "Vi gir ikke opp - prøv en gang til." (Scenario her er f.eks. ung mann som sutrer over at han ikke får til å tegne en heisekran. ) Fokuset er at man kan lære. Hvis man bare vil og går inn for det. Ingenting skjer av seg selv. Det nytter ikke å sutre over at man ikke kan hvis man ikke har prøvd og gjort enn innsats.

Enig, så lenge fokuset er at det krever en innsats. En tendens i tiden er at veldig mange barn og unge oppdras i en falsk tro på egne gudegitte evner, at det kan klare hva som helst bare i kraft av at de er den de er - spesielle, unike og universets sentrum. Jf. Idol-deltakere o.l. blottet for talent, men som allikevel blir snurte over ikke å komme videre. Så en liten reality-check (pun intended) kan jo av og til være på sin plass.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er uenig med din negative tolkning av den. Vår versjon er: "Du får til alt du vil, bare du prøver og øver. Ingen får til noe uten å øve." Prøver man ikke eller øver man ikke så kan man ikke regne med å få det til. Denne etterfølges gjerne av "Vi gir ikke opp - prøv en gang til." (Scenario her er f.eks. ung mann som sutrer over at han ikke får til å tegne en heisekran. ) Fokuset er at man kan lære. Hvis man bare vil og går inn for det. Ingenting skjer av seg selv. Det nytter ikke å sutre over at man ikke kan hvis man ikke har prøvd og gjort enn innsats.

Her er jeg også.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Forresten litt skremmende å se hvor mange som umiddelbart henger seg på dette: Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.
Har dere tenkt gjennom hva det innebærer? Det høres fint ut og jeg er delvis enig, men det er ikke slik livet er, at det er kun vilje og kreativitet det går på.

Det som ligg i dette utsagnet er jo nettopp at det er varierande kor mykje arbeid ulike menneske må/er villige til å legge i det å komme "dit dei vil". Nokre går ut av vgs. med berre 6-arar og kan hoppe direkte over på legestudiet. Andre brukar 10-15 år på å jobbe for dei karakterane som skal til for å komme inn, og ofrar mykje på vegen dit fordi drømmen om legeyrket er så stor.

Andre igjen innser at sjølv om legedrømmen er veldig stor så er det ikkje verdt å "ofre" 10 år med karaktersanking for å nå den draumen.Då har ein vurdert det dit at ein ikkje er villig til å gi det som trengs (sjølv om det likevel kan vere ei sorg å innsjå at draumen må leggast på hylla).

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det som ligg i dette utsagnet er jo nettopp at det er varierande kor mykje arbeid ulike menneske må/er villige til å legge i det å komme "dit dei vil". Nokre går ut av vgs. med berre 6-arar og kan hoppe direkte over på legestudiet. Andre brukar 10-15 år på å jobbe for dei karakterane som skal til for å komme inn, og ofrar mykje på vegen dit fordi drømmen om legeyrket er så stor.

Ja om det var slik at det var den personlige drømmen som var drivkraften. Dersom det derimot var en tro/ overbevisning om at man MÅ bli lege for å være noe, som var drivkraften til å bruke 10-15 år på å komme dit. Kan det hende at det koster mer enn det smaker.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Andre igjen innser at sjølv om legedrømmen er veldig stor så er det ikkje verdt å "ofre" 10 år med karaktersanking for å nå den draumen.Då har ein vurdert det dit at ein ikkje er villig til å gi det som trengs (sjølv om det likevel kan vere ei sorg å innsjå at draumen må leggast på hylla).

Alfa har skjønt det. Det er viktig å kunne virkelig ta en realistisk vurdering av hva som trengs for å komme dit man vil. Og er det mer enn hva man er villig til å gi, så heller finn et annet mål.

Og ja, man kan ikke bli garantert filmstjerne eller astronaut, men for de aller fleste så er det ikke der man sliter, det er mye mer hverdagslig ting enn det.

Jeg er forresten enig i at det er feil at foreldre skal forvente mye av barna, fordi de lærer de som foreldrene forventer. Jeg tror det er viktigere å lære barna etter hvert som de blir voksne å finne ut hva som er realistisk hva de klarer, lærer å finne ut hva som er viktig for dem og lære å jobbe for å nå disse målene. Og så må de lære seg å tåle at ting ikke alltid flasker seg likevel.

Det viktigste er at de må lære seg at om de ønsker/ønsker ikke en konsekvens, så må de gjøre/ikke gjøre de handlingene som kan føre til denne konsekvensen.

[Maya80]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Forresten litt skremmende å se hvor mange som umiddelbart henger seg på dette: Man kommer akkurat så langt man vil, så lenge man er villig til å gi det som trengs.
Har dere tenkt gjennom hva det innebærer? Det høres fint ut og jeg er delvis enig, men det er ikke slik livet er, at det er kun vilje og kreativitet det går på.

Det er en setning som jeg virkelig hater når det gjelder meg selv, den har jeg hørt så mange ganger og jeg har følt meg ikke bra nok enkelte ganger. I dag hvet jeg hvorfor siden jeg fikk adhd diagnose i voksen alder. Det er ikke så greit og prøve og prøve og ikke få til ting som for enkelte kan være lett men som for meg er problematisk. Jeg vill mye men enkelte ganger sliter jeg med utholdenheten og div andre ting. Det står ikke på lysta til og få til ting men enkelte ganger klarer jeg bare ikke pga adhd problematikken.