Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Det er vel litt av det vanskelige. En sykmelding skyldes ikke nødvendigvis bare noe på jobb, eller bare noe hjemme. Det handler om en kombinasjon. Og da må man jo se på helheten. Når man har så vondt at man må ligge fra man kommer hjem til man legger seg så er det kanskje ikke så mye tilrettelegging hjemme som fungerer? Og når man har jobbet i samme bedrift i 30 år, og store deler av de ansatte sliter med belastningsskader og slitasjeskader pga dårlig tilrettelegging, så er det jo mest jobben sin skyld. Men i mange bedrifter er det jo mer behagelig å få de sykmeldt, og bort fra jobb, enn å måtte igangssette tiltak for å beholde folk på jobb. Særlig når de er 50 + i alder. Som arbeidsgiver har man et ansvar for godt arbeidsmiljø, også det fysiske. Men for meg blir det helt feil å be en person gå ned i stilling pga slitasjeskader feks.

Jeg har etter hvert mer erfaring som leder enn som arbeidstaker, og min vinkel inn i denne saken er ut i fra det. Min opplevelse er IKKE at arbeidsgivere jevnt over ønsker å bli kvitt de syke, få dem ut i sykemelding og slippe å tilrettelegge. Opplevelsen min er derimot at mange arbeidstakere ikke ønsker tilrettelegging. De ØNSKER å "være i fred", få være hjemme, ha fri, styre dagen sin selv, slappe av, komme til hektene i fred og ro, og SLETT IKKE bli innkalt til møter med arbeidsgiver, slett ikke bli "presset" av noen til å gå på jobb med løfte om tilrettelegging.

Og de aller fleste er klare på at de tror ikke det går an å tilrettelegge. Når legen spør før han eller hun skriver ut sykemelding; går det an å tilrettelegge, er pasienten veldig klar på at "å nei, det går ikke". Mange ganger har jeg spurt folk hvorfor, og de forklarer det med at "jammen det er jo DET som er jobben min, og sånn har vi nå alltid gjort..." eller "jammen hvis JEG skal få særbehandling så går jo det utover de andre".

Kombinasjonen er svært vanlig. Man TROR at det ikke lar seg gjøre, og OM det lar seg gjøre, så blir det forskjellsbehandling og urettferdig for de andre. Jeg har møtt mange arbeidstakere som har uttrykt at de ikke kan gå på jobb hvis de ikke kan yte 100 % på lik linje med de andre. Følelsen av rettferdighet og likebehandling er svært dominerende.

Det er sjelden så enkelt som at man "bare kjøper en dings" og så er alt i orden. Det blir fort et spørsmål om å endre på oppgaver og ansvar, endre på rutiner, omfordele - og ja, det er klart at dette påvirker de andre på arbeidsplassen. Men stort sett er de andre mer positive til å gjøre endringer, enn til at en kollega skal gå og være sykemeldt.

Jeg vet ikke om dette er en form for misforstått stolthet, kanskje. Eller kanskje det er sånn at man syns det er greit å "kjøpe en dings", men ikke endre ansvar og oppgaver, for det oppleves kanskje mer personlig.

Jeg har også vært borti mellomledere og fagledere som har vært svært redde for å miste posisjon og status. Jeg tror mange opplever det som bedre å være sykemeldt fra en bra stilling, enn å bli "degradert" og fratatt oppgaver slik at man kan mestre arbeidsdagen.

Og så har du en del som egentlig ikke har lyst til å jobbe, og som ser sykemeldingen som en mulighet til å være hjemme med god samvittighet. Det er mange typer folk, og mange forklaringer på sykefravær. Men jeg syns det er feil å hele tiden skylde på arbeidsgivere.