Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[kie]

rine: Du snakker som om det om syke folk er på jobb eller ikke kun får konsekvenser for de syke.

Hvordan er det med deg? Ville du f.eks. likt at en sykepleier med konsentrasjonsvansker hadde ansvar for dine medisiner dersom du havnet på sykehuset? Eller hva med en førskolepedagog som ikke var i stand til å ta seg skikkelig av ungen din skulle være på jobb i barnehagen? Eller hva om han som kjører brøytebilen i gata deres, der ungene dine går, var så smertepåvirket og ufokusert at han utgjorde en fare for både mennesker og materielle verdier?

Jeg kan dra frem eksempler i det uendelige. Det er nok av de som presser seg på jobb når de ikke bør fra før av. Det er faktisk et problem. De kommer på jobb og smitter andre. De kommer på jobb uten å klare å gjøre den. De kommer på jobb og utgjør en fare. Hvorfor er dette så mye lurere og mer besparende for samfunnet å gjøre i enda større skala? Det er ikke særlig ok når en pleier skal være "flink" og ender opp med å spre smitte på en hel avdeling full av folk som virkelig ikke bør smittes. Slike ting har kostnader de også. Både økonomiske og andre.

Jeg skjønner ikke helt logikken din. Du har så liten tillit til folks arbeidsmoral, allikevel stoler du på at folk flest vil ha såpass ansvarsfølelse at de heller taper penger enn å utsette andre for smitte, fare etc. Du sier at dine tanker og erfaringer omkring all denne "sutringen" kommer fra egen jobb. Er jobben din virkelig så lite viktig at det ikke spiller noen rolle om de som kommer for å utføre den er friske nok til å gjøre noe annet enn å være der?