Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Diskusjonen sporer veldig av når man er på nivå hvor man ser på om mødrene kan finne på å stikke av ved termin for å ikke få keisersnitt. Det er ikke akkurat så veldig vanlig at skjer da.

Den gjør jo ikke det. I de aller fleste tilfeller vil surrogatisamarbeidet fungere flott og alt er vel og bra. Vanskelighetene med en lovregulering oppstår jo når man får de - søkte og sjeldne, for all del - tilfellene hvor samarbeidet kræsjer. Fordi det er et etisk minefelt å skulle tvangsregulere en gravid kvinnes kontroll over egen kropp og fosteret hun bærer i den.

(I tillegg har norsk lov en praksis med knapt å anse en fødende for tilregnelig under svangerskap og i to måneder etter dette - man kan f.eks ikke adoptere bort eget barn i denne perioden; det må endres skal hun kunne frasi seg foreldreansvar i et land hvor det er eviglang tradisjon for at "mor er den som føder barnet").

Jeg er ikke uenig med Sitron, ikke i det hele tatt. Jeg er dønn for at surrogati tillates og at man regulerer så godt man kan. Jeg poengterer bare at jeg tror det er mer innviklet enn forholdsvis enkle prosedyrer som å donere egg eller spermier.

Og argumentene jeg har brukt her vil fremkomme i en politisk diskusjon om surrogatilegalisering, altså. Jeg fulgte debatten om hvorvidt man skulle tillate assistert befruktning av lesbiske ganske nøye, og tro meg - det var mye høyst hypotetisk argumentasjon ute og gikk.

Shute - du har et poeng. Absolutt. Og jeg visste ikke at man ikke kan adoptere bort barn før etter to måneder heller her i landet. Hva gjør man med babyen sålenge i de tilfellene der?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Shute - du har et poeng. Absolutt. Og jeg visste ikke at man ikke kan adoptere bort barn før etter to måneder heller her i landet. Hva gjør man med babyen sålenge i de tilfellene der?

Beredskaps-/fosterhjem for det meste, av og til institusjon for kort periode om de ikke har noe annet sted å gjøre av den. Jeg vet det forekommer at de har alenebabyer på Aline spedbarnssenter.

(Eller som i vårt tilfelle - jeg fikk ikke lov å skrive under på at jeg vil la kona stebarnsadoptere ungen før to måneder var gått, noe som bare forlenger prosessen og lar kone & barn holde til i et juridisk limbo hvor de ikke hadde hatt noen som helst rettigheter i forhold til hverandre dersom jeg skulle gå hen og stryke med).

[Sitron]

Man kan si fra seg foreldreansvar før det er gått to måneder her i landet, altså.

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Beredskaps-/fosterhjem for det meste, av og til institusjon for kort periode om de ikke har noe annet sted å gjøre av den. Jeg vet det forekommer at de har alenebabyer på Aline spedbarnssenter.

(Eller som i vårt tilfelle - jeg fikk ikke lov å skrive under på at jeg vil la kona stebarnsadoptere ungen før to måneder var gått, noe som bare forlenger prosessen og lar kone & barn holde til i et juridisk limbo hvor de ikke hadde hatt noen som helst rettigheter i forhold til hverandre dersom jeg skulle gå hen og stryke med).

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Man kan si fra seg foreldreansvar før det er gått to måneder her i landet, altså.

Jo, du kan vel i prinsippet fraskrive deg det når som helst, men barnet vil f.eks aldri bli adoptert bort før to måneder er gått. Man anses visst ikke som helst tilregnelig.

Jeg vil anta den tankegangen kan gjøre det vanskelig å overlate foreldreansvar til andre i løpet av svangerskap/rett etter fødsel. Men her er det jo bare å forandre lovverket, selvsagt.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er da lov i Norge. Det spørs helt hvordan man gjør det.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se) - til tross for at man får surrogaten til å føde i et surrogatvennlig land slik at barnet får oppnevnt foreldrene (og ikke surrogaten) som mor/far. Ifølge Bioteknologinemnda er det straffbart å medvirke til bruk av behandling som ikke er tillatt i Norge, og selv om dette i hovedsak dreier seg om transport av allerede befruktede egg ut av landet vet jeg at enkelte motstandere (da snakker jeg om politikere) av legalisering av surrogati har brukt dette mot par som har benyttet seg av denne muligheten. I den ene artikkelen jeg leste ble det hevdet at man kunne risikere sanksjoner dersom det ble oppdaget, men akkurat dette har jeg vansker med å se bli gjennomført.

Selv mener jeg det burde være tillatt her til lands, for det eneste argumentet con er vel på det følelsesmessige planet og all den tid mange allerede velger å benytte seg av muligheten utenlands vil man ikke kunne omgå denne problemstillingen bare ved å nekte legalisering av det. Mye bedre om det blir tillatt slik at det kan bli et reellt alternativ for alle som måtte ønske å søke om det (selv om ikke alle nødvendigvis blir godkjent), og at vi kan sikre at det foregår innen trygge rammer for både barn, surrogat og foreldre.

På den andre siden skjønner jeg til dels at motviljen også kan grunne i hvorvidt dette da blir enda en utgiftspost på refusjonsordningene, og at konservative Norge vil få problemer med å prise surrogaten akkurat nok til at det ikke kan kalles kjøp og salg. Skjønt tror jeg de fleste som hadde stilt som surrogater her hadde gjort det for kjentfolk og da kun krevd de faktiske utgiftene, samt tapt arbeidsinntekt, dekket (uten at jeg skal påstå noe).

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jo, du kan vel i prinsippet fraskrive deg det når som helst, men barnet vil f.eks aldri bli adoptert bort før to måneder er gått. Man anses visst ikke som helst tilregnelig.

Jeg vil anta den tankegangen kan gjøre det vanskelig å overlate foreldreansvar til andre i løpet av svangerskap/rett etter fødsel. Men her er det jo bare å forandre lovverket, selvsagt.

Hmmm, jeg er litt for at man ikke kan adopterer bort barn sånn helt uten videre jeg, og at man gis en viss tid til å tenke seg om mht om det er det rette valget. Det blir selvfølgelig helt fjollete i sammenhenger der to homofile har fått barn sammen og den ene skal adoptere den andres barn, men det virker helt logisk når det er snakk om ei (ung?) fortvilet mor som tror hun ikke takler rollen, og som skal gi bort barnet for alltid til andre mennesker. Så da bør heller lovverket differensiere mellom de ulike situasjonene, slik at mødre som skal gi bort barna fremdeles får tid til å tenke over det valget, mens en mor/far som vil dele foreldreansvaret med en partner, kan gjøre det umiddelbart.

[Pelen]

Milfrid og Sitron får sagt det.

Jeg har som sagt vurdert å bli surrogatmor. Det ble ikke noe dels på grunn av at søsteren kunne bli i stedet. Vi trengte ikke helt å ta beslutningen heldigvis. Det som var det som vi tenkte mest på var eventuelle senskader etter graviditeten og det at man faktisk ble registrert som om man hadde adoptert bort et barn. Om jeg husker riktig så var det en problemstilling at jeg og mannen er gift, kan det stemme? I dette tilfelle så skulle de biologiske eggene til våre nære brukes.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se) -

Jo, det er det.

[bina]

Jeg har litt problemer med å ha veldig sterke meninger i denne saken. Derimot ser jeg mange spørsmål og problemstillinger.

For det første tror jeg ikke at surrogatprinsippet er sosialt akseptert i Norge. Jeg tror det ville være veldig vanskelig for en gravid kvinne å fortelle at hun er surrogatmor og skal gi fra seg barnet, og få aksept for det. I god dobbeltmoral tror jeg likevel at de som får barn fra surrogatmor vil oppleve større grad av aksept sosialt sett. Men i Norge tror jeg fortsatt at folk vil se skjevt på en kvinne som er villig til å gi fra seg et barn hun har båret, biologisk hennes eller ei.

I Norge er det godt tilrettelagt for enslige mødre (sammenlignet med mange andre land). Dette tror jeg er en direkte årsak til at vi i Norge ikke adopterer bort barn nesten i det hele tatt. Unge, enslige mødre beholder barna sine og får støtte av staten til å gjøre det. Jeg tror ikke at det å adoptere bort barnet sitt heller er sosialt akseptert i Norge. Men i dobbeltmoralens ånd er det sosialt akseptert å adoptere barn.

Jeg tror ikke det er så "enkelt" å gi fra seg barnet man har båret, selv om det kanskje juridisk er i orden, og man har klare avtaler. Men samfunnet rundt vil reagere negativt, det er jeg overbevist om. Hvilke reaksjoner vil surrogatmoren få? Hvilke reaksjoner vil barna hennes få? Kommentarer fra andre, og så videre. Det er ikke så ukomplisert som jeg får inntrykk av at mange i denne tråden fremstiller det.

Jeg ser også et etisk dillemma. Er det "riktig" å produsere barn på bestilling? For så vidt er dette et dillemma man også berører når det kommer til sæd / eggdonasjon, og kanskje også ved assistert befruktning. Likevel er vel surrogat i en klasse for seg. En ting er å bistå naturen, en annen ting er å leie ut kroppen sin. Jeg ser i alle fall vesentlig forskjell på disse tingene, selv om man i ytterste konsekvens sikkert kan hevde at det etiske dillemmaet også berører assistert befruktning.

Man kan også se etiske dillemmaer ved adopsjon. Spesielt fra land langt borte, fattige land hvor mødre gir fra seg barna sine fordi de ikke har mulighet til å ta vare på dem. Bidrar adopsjonen til at disse landene kan fortsette å undertrykke kvinner gjennom å tvinge dem til å gi fra seg barna sine? Bidrar man til at disse landene slipper å ta tak i sine egne sosiale ordninger og velferd?

Fordi det er mange spørsmål, lav sosial aksept og sikkert flere etiske dillemmaer syns jeg man skal "skynde seg langsomt" i slike spørsmål. Det ville være dumt om vi skulle tillate surrogatmødre bare fordi noen andre land gjør det, uten å ha en grundig prosess i forkant. Gjennom en slik prosess kan man øke den sosiale aksepten, avklare spørsmål og drøfte etiske dillemmaer. Jeg mener at dette i stor grad har vært gjort for både adopsjon og assistert befruktning, og man bør ikke ta for lett på en sak som denne.

Det blir fort halleljua-stemning når man tenker på hvor flott det er at noen kvinner er villige til å gi andre mennesker et barn, men la oss også som nasjon ta diskusjonen om alt det andre. Om alle problemstillinger, om jussen, om økonomi, om etikk.

[Sitron]

Det er faktisk overraskende mye aksept for surrogatmødre i Norge, Bina, både fra det offentlige og fra mannen i gata.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se).

Det er jo definitivt lov med det Sitron kaller tradisjonell surrogat (jeg er ikke så inne i benevnelsene), altså hvor man bruker eget egg. Enten det er planlagt på forhånd eller tas på sparket er det ingenting i norsk lovverk som hindrer en kvinne i å si fra seg omsorgen for barnet til barnets far.

[Odelia]

shute: Helt sant, men det er vel ikke denne typen surrogati den store debatten dreier seg om. Jeg har i alle fall uttalt meg ut fra surrogati hvor man bruker donoregg og hvor foreldreskapet overføres barnets mor/far før fødsel.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg er helt klart for legalisering. Heller det enn under bordet og tjohei i fattige land.

Ru sa det. Samme med donorsæd og -egg. Alt slik bør legges til rette for slik at man ikke må dra utenlands. Så lenge teknologien og medisinen muliggjør dette (å benytte seg av donorsæd og -egg, samt bruk av surrogatmor) kommer det alltid til å være en mulighet til å benytte seg av det i utlandet. Dette er ikke nødvendigvis negativt, (de fleste opplegg er sikkert bra og sikre for de involverte parter), men jeg synes det er arrogant av norske myndigheter å "lukke øynene" for disse problemstillingene, forby dem og la være å ta stilling til hvordan man tilrettelegger for at det også kan skje i Norge og på en god måte for alle.

Ift. at man også har tatt opp dette med designerbabyer her inne så må jeg si at jeg ikke definerer det å velge utseende på donor som å lage en designerbaby. Man har jo ingen garantier for hvilke gener donoren "leverer". Man kan se hvordan personen ser ut og få vite om helsen etc. men jeg har ikke fått forståelsen av at man kan analysere donorgener og velger ut det man vil ha.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

shute: Helt sant, men det er vel ikke denne typen surrogati den store debatten dreier seg om. Jeg har i alle fall uttalt meg ut fra surrogati hvor man bruker donoregg og hvor foreldreskapet overføres barnets mor/far før fødsel.

Skal man diskutere surrogati, så er det på sin plass å diskutere begge deler. Man kan ikke bare overse den ene fordi man kun kjenner til den andre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Skal man diskutere surrogati, så er det på sin plass å diskutere begge deler. Man kan ikke bare overse den ene fordi man kun kjenner til den andre.

Vet du noe om hvilken av formene som er mest vanlig og noe om hvordan fordelingen er mellom dem? (Skjønner at dette ikke er et enkelt spørsmål, altså.)

[Sitron]

GS er definitivt mest vanlig og det som er aller mest vanlig brukt fra Europa. I England ser man en større andel av TS enn de andre Europeiske landene, men det er komplett umulig å si noe om fordeling, verken der eller i USA. Men så absolutt større andel GS enn TS, selv når det er snakk om donoregg.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

GS er definitivt mest vanlig og det som er aller mest vanlig brukt fra Europa. I England ser man en større andel av TS enn de andre Europeiske landene, men det er komplett umulig å si noe om fordeling, verken der eller i USA. Men så absolutt større andel GS enn TS, selv når det er snakk om donoregg.

Jaha.
Men å fortelle en vanlig dødelig hva som er hva da?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jaha.
Men å fortelle en vanlig dødelig hva som er hva da?

GS = "ovn," enten med donoregg eller egg fra den som skal være mor.
TS = man avstår både et egg og bruken av livmor i ni måneder, altså føder man sitt biologiske barn, men overlater det til andre.