Besteforeldre som ikke passer

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg håper selvsagt ikke at noen knekker nakken.

Men jeg vil heller ikke være med på en runddans av evigsåre følelser, bitterhet og misnøye. Selvsagt kan man lære barna at man må gi for å få, men jeg synes også de kan lære at noen ganger har det faktisk verdi å være den som strekker seg lengst og gir først. Men det skal sies at det ikke er snakk om folk som oppfører seg direkte ufint.

Evigsåre følelser, bitterhet og misnøye? Da tror jeg vi snakker om forskjellige ting.

Det jeg snakker om er at om besteforeldre i praksis aldri hjelper til og har lite kontakt med barnebarn er at de må forvente en viss distanse, en kjølighet.

Kjærlighet og nærhet kommer av at man gjør ting for hverandre. Om man ikke er med på den kontrakten så får man ikke noe tilbake heller. Jeg synes det er helt greit og naturlig at de besteforeldrene som hjelper til og deltar i livet til barn og barnebarn får en helt annen kontakt, og det gjelder også tilbake når de trenger hjelp.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kjærlighet og nærhet kommer av at man gjør ting for hverandre.

Ja, der er vi uenige. Jeg mener det er mange flere måter å uttrykke kjærlighet på. Gjerninger er selvsagt én, men ikke viktigere enn andre.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Evigsåre følelser, bitterhet og misnøye? Da tror jeg vi snakker om forskjellige ting.

Det jeg snakker om er at om besteforeldre i praksis aldri hjelper til og har lite kontakt med barnebarn er at de må forvente en viss distanse, en kjølighet.

Kjærlighet og nærhet kommer av at man gjør ting for hverandre. Om man ikke er med på den kontrakten så får man ikke noe tilbake heller. Jeg synes det er helt greit og naturlig at de besteforeldrene som hjelper til og deltar i livet til barn og barnebarn får en helt annen kontakt, og det gjelder også tilbake når de trenger hjelp.

Veldig enig.
Jeg har dobbelt sett foreldre, og på den ene siden stiller de opp og spør om å få låne unger langt mer enn vi trenger, men jeg er virkelig glad for at de har lyst til å involvere seg så mye som de gjør. Det er også helt naturlig for oss å stille opp og hjelpe med praktiske ting uansett hva det måtte være, faktisk er det en glede å få lov til å bidra.
På den andre siden er det liten interesse, mulig fordi de har et fast barnerom innredet til mine søskens barn og jeg kan vel knapt huske å ha hørt om en uke uten at de andre barnabarna har overnattet en eller flere dager. Det er veldig sårt for meg å høre om det hele tiden, spesielt fordi vi bor like nært som de andre og det er ingen logisk grunn til forskjellen. (Vel, joda, en logisk grunn er det jo, og det er jo at jeg er "barnet fra første ekteskap" og passer vel ikke inn helt.)
Vi prøvde å stille opp og tilby oss å hjelpe med både det ene og det andre, for å prøve "niobe-taktikken" men den gikk rett i bøtta gitt. Nå har jeg bestemt meg for å ta det som det er, ungene mine har heldigvis et sett besteforeldre som de får et nært og godt forhold til, og så har de ett sett som når jeg sier "ska vi reise til Bestefar og Bestemor?" får til svar: "HÆ? Hvem? Åja, han med katt?" Det sier vel sitt om hva slags forhold de har.