Besteforeldre som ikke passer

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Det er en viss planmessighet, en gudbenådet frekkhet og fullstendig skamløshet i å spørre. Jeg synes det er uproblematisk å spørre, det verste som kan skje er at man får nei og det er da ikke så farlig?

Jeg er nok ikke velsignet med å kunne ta familie for gitt. Mannen min kan det, de er mye mer familieorientert. Vi trenger ikke så mye hjelp, men får stort sett alltid ja når vi spør. På den annen side så hjelper vi dem med hytte, hage og andre ting.

Det er vel også sånn at det ikke nytter å ligge på gamlehjemmet og sutre over manglende besøk, om man ikke stilte opp for barn eller barnebarn i det hele tatt. Mine foreldre er hippier som nekter å innse at de begynner å dra på åra, og synes i grunnen det er litt stress å være besteforeldre, tittelen og rollen bryter med deres selvoppfatning. Hvis de ikke stiller opp eller er interessert, så blir ikke ungene kjent med dem og hvem bryr seg om en bestefar de ikke kjenner?

Joda, det er ikke så farlig å få et ´nei´ på et evt spm om barnevakt. Det er bare det at det kunne ikke falle meg inn i måneskinn å spørre ´hvem-som-helst´! Som en annen skriver, tusenvis av andre mennesker rett utenfor døra.
Om barna mine skal overnatte hos noen, evt være hjemme uten oss skal jeg kjenne vedkommende rimelig godt.
Mulig jeg misforstår her, at ting skal leses annerledes, da må noen forklare.

Ingen bryr seg om en bestefar dem ikke kjenner, men jeg er på linje med Safran, det er lov å til en viss grad forvente at familie stiller opp for hverandre.