Besteforeldre som ikke passer

[annemede]

Det er en vesentlig forskjell tenker jeg, på om besteforeldregenerasjonen i forkant av at barnebarna kom har proklamert hvor mye de gleder seg, hvor ofte de har ikke bare tenkt, men faktisk planlegger å komme på besøk, at de gjerne vil ha de på overnatting flere ganger i året, at de skal komme å hente barnebarna i bhg, ja, de foreslo til og med å være dagmamma for dem.
Når så barnet kommer, og det er kjempesykt, og man spør om hjelp til pass i en time slik at man kan komme seg på apoteket for å hente medisiner, men får nei. Når man har bestilt bord på restaurant for besteforeldregenerasjonen har lovet at de skal være barnevakt men ikke møter, og heller ikke gir beskjed, når de skal være bv når man skal i doktormiddag, og de ombestemmer seg og ikke gidder komme, og man reiser for å levere barnet, så sier de at de ikke våger å ta ansvaret for barnet over natten. Da kjenner jeg at jeg kobler dem ut, da kan de bare ha det så godt. Mitt beger er fullt, de kommer når de kommer og drar når de drar. Etter at de har brutt avtaler som de selv har foreslått så innser jeg at jeg ikke kan forvente noe. Ja, de droppet oss også to dager før et bryllup de lovet å være barnevakt i, det var ene gangen, andre gangen ga de oss 6 dager varsel om at det ikke passet (også bryllup).

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det er en vesentlig forskjell tenker jeg, på om besteforeldregenerasjonen i forkant av at barnebarna kom har proklamert hvor mye de gleder seg, hvor ofte de har ikke bare tenkt, men faktisk planlegger å komme på besøk, at de gjerne vil ha de på overnatting flere ganger i året, at de skal komme å hente barnebarna i bhg, ja, de foreslo til og med å være dagmamma for dem.
Når så barnet kommer, og det er kjempesykt, og man spør om hjelp til pass i en time slik at man kan komme seg på apoteket for å hente medisiner, men får nei. Når man har bestilt bord på restaurant for besteforeldregenerasjonen har lovet at de skal være barnevakt men ikke møter, og heller ikke gir beskjed, når de skal være bv når man skal i doktormiddag, og de ombestemmer seg og ikke gidder komme, og man reiser for å levere barnet, så sier de at de ikke våger å ta ansvaret for barnet over natten. Da kjenner jeg at jeg kobler dem ut, da kan de bare ha det så godt. Mitt beger er fullt, de kommer når de kommer og drar når de drar. Etter at de har brutt avtaler som de selv har foreslått så innser jeg at jeg ikke kan forvente noe. Ja, de droppet oss også to dager før et bryllup de lovet å være barnevakt i, det var ene gangen, andre gangen ga de oss 6 dager varsel om at det ikke passet (også bryllup).

Jeg tror jeg hadde droppet dem lenge før. Mulig jeg er streng, men det var da voldsomt så mange sjanser de har fått etter å ha falt igjennom gang på gang?

Men jeg er sikkert heldig, når man produserer barnebarn nr 10 og 11 på ene siden, og 6 og 8 på andre siden så er det egentlig ikke voldsomt med barnebarnentusiasme å spore på noen av sidene i forkant.

[Muad'Dib]

Vi har al vores familie i utlandet. Foreldrene vores begynner i tillegg å bli gamle allesammen, så jeg har gjennom årene gått en del og vært missunnelig på de som hadde "familiebarnevakt" rett ved hånden. Spesielt siden Dibmann jobber vakter var det da barna var små mange ting som jeg måtte takke nei til, fordi jeg måtte ta meg av mine små.

Heldigvis er guttene nå større og de har gode venner. I tillegg har vi snille naboer hvor de gjerne kan overnatte hvis det er bruk for det. Så jeg føler at manglen på familie etterhvert er blitt kompensert av godt sosialt nettverk her hvor vi bor.

Min mor har det forøvrigt med å skryte hemningsløst av klærne som hun kjøper til guttene (når vi snakker sammen på Skype eller iChat). Dessverre nekter hun å sende dem per post, og vi sees så sjeldent at barna stort sett alltid er vokst ut av klærne når de får dem...

[Nenne]

Noen er så heldige at de har besteforeldre som stiller opp og hjelper til, som har interesse, tid og overskudd. Andre har ikke det. Sånn er det.

Det beste er å ta for gitt at de barna man har satt til verden først og fremst er eget ansvar, all hjelp som måtte komme er bonus man skal glede seg over.

Trenger man avlastning som ingen vil gi, må man kjøpe.