Er du omgitt av/bidrar du til kjerringsnakk?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men, når jeg tenker meg om, det kan være like så mye miljøene jeg ferdes i her, vs. der jeg kom fra. Her er jeg jo i et mye mer selvvalgt miljø.

Det er et godt poeng, og akkurat det er jo lettere i byer, hvor det er flere mennesker og miljøer å velge mellom.

Jeg merker heller ikke mye til baksnakking i mine miljøer. Selvsagt kan det komme frustrasjonsutbrudd over folk man syns er teite, men det er ikke jantete irritasjon over småting slik jeg oppfatter at baksnakking ofte er.

[Olvina]

Eg prøvar å leve etter regelen om at dersom eg ikkje har noko positivt å seie om/til andre, så skal eg heller holde kjeft. Ikkje at det ikkje glepp litt innimellom, og at eg kan ha ei intern utblåsing dersom ein eller annan gjer/seier noko som går direkte ut over meg eller nokon eg bryr meg om.

Som regel er eg ikkje interessert i å høyre om utgreiingar om det eine og det andre, så det brukar eg å få stoppe relativt kjapt. Heldigvis er det svært få i min omgangskrets som er sladrete anlagt, utover rein info om at den og den er gravid eller har gifta seg eller har flytta frå kvarandre, gjerne med tillegg av "åh, så kjekt", eller "nei, det var synd" alt etter situasjonen.

Mellom venner og bekjendte av mannen derimot er det enkelte (mannfolk) som er forferdelege til å sladre. Fellestrekket for desse er at dei er einslege med for få forpliktelsar og interesser, slik at dei får alt for god tid til å spekulere over andre.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av OlleVia, her.

Jeg er nok ei sladrekjerring for jeg hadde nok kunne kommentert til ei venninne om DE gardinene til naboen...bla,bla....

Jeg vil ikke karakterisere deg som sladrekjerring selv om du liker å kommentere gardiner. I hvert fall ikke etter det jeg oppfatter som definisjoner i denne tråden.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg vil ikke karakterisere deg som sladrekjerring selv om du liker å kommentere gardiner. I hvert fall ikke etter det jeg oppfatter som definisjoner i denne tråden.

Nei, det var ikke akkurat sånt jeg hadde i tankene. "Å titte over kjøkkengardinene" er et bilde på fortidens husmødre som hadde cafégardiner og var så mye hjemme at alt naboen gjorde ble interessant.

I nyanseringsinnlegget mitt skrev jeg at det ikke var konseptet "snakke om andre" som var issuet - men mer den ondsinnede, omfangsrike sladderen på andres bekostning. Dette at man velger å fokusere på andres feil i stor grad, selv der andre åpenbart ikke har gjort stort feil men heller tvert i mot har prøvd å gjøre noe hyggelig. Mangel på menneskelig raushet.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Mangel på menneskelig raushet.

Ja, der har du et dekkende begrep for det jeg mener er problemet med "kjerringsnakk".

[rine]

Selvfølgelig snakker jeg om andre, og den som sier at h*n aldri gjør det, lyver. *påstand* Hvis du derimot mener å snakke negativt om noen som faktisk bare har prøvd å gjøre noe hyggelig, som. f.eks å invitere hele klassen i bursdag og ikke bare guttene, eller lager tre kaker i stedet for to, så gjør jeg ikke det, altså.
Når jeg tenker meg om, kan jeg nok komme til å himle himmelhøyt ( og intens himling fører nesten alltid til oppgitte utbrudd til medsammensvoren venninne) over folk som muligens- i egne øyne-prøver å være hjelpsomme og hyggelige, men som ender opp med å irritere meg. Sånn type: Vet du at ungen egentlig bør sitte bakovervendt til han er 4? Eller "rine, du kjører alfor nært den bilen foran-1001, 1002, vet du *insert vennlig latter*

[jane]

Ja.

[Maxine]

Jeg tror jeg er kjedsommelig lite opptatt av hva andre foretar seg, med få unntak. Når jeg har slarvet om noe, har det som regel vært tilfeller der jeg har rådført meg med andre, om hva jeg skal foreta meg i ulike situasjoner. Slarver kan jeg sikker gjøre, men jeg er overhodet ingen sladrekjerring, det er jeg vokst opp med i huset, og noe jeg misliker sterkt.

Jeg er nok kanskje mer en framsnakker, og det til tross for at jeg bor på bøgda.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hva er det egentlig du forventer at folk skal svare på et slikt innlegg? "Jeg elsker å snakke negativt om naboer, slektninger og kollegaer, og lar aldri en sjanse gå fra meg til å rakke ned på andre"?

Det er mange måter å være kjerring på, og det å fremheve egen fortreffelighet, ved å belyse andres feil, er ikke så veldig mye mer sjarmerende enn å ha feilene selv, nødvendigvis.

Veldig enig!

Jeg bor på bygda og er omgitt av det du kaller kjerringsnakk. Jeg bidrar nok selv også, selv om jeg er ganske "urban" og lite fordomsfull sammenlegnet med mange av de innfødte.

Opprinnelig lagt inn av Zöe

Egentlig synes jeg sladredamer godt kan bli fornærmet med jevne mellomrom - men man vil jo gjerne bidra til god stemning i litt skjøre sosiale tilstelninger også.

Da synes jeg du skal jobbe for god stemning, noe du fint kan gjøre uten å fornærme noen.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Ja, det hender vel at jeg bidrar selv også. Ikke sånn som i eksemplene dine, men hvis noen forteller meg at f.eks. har den gått fra den, så nå bor den der, og den andre der, så hører jeg på med interesse, jeg gjør det. Har sjelden noe å bidra med selv, da, for jeg får ikke med meg så mye. Men ondsinnet sladder liker jeg ikke og jeg deltar heller ikke i spredningen av det. Jeg synder med å ikke si noe, så all ære til deg, Zoë, som sier fra, jeg har en tendens til å skifte samtaleemne eller bare se uinteressert ut.

Jeg er litt som deg tror jeg. Å påstå at jeg aldri prater om noen andre vil være en overdrivelse, men jeg får med meg alt for lite til at jeg er en "god sladderkjærring" Jeg er utrolig lite oppdatert på det som "skjer i bygda", både når det gjelder graviditeter, samlivsbrudd og det som er.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Da synes jeg du skal jobbe for god stemning, noe du fint kan gjøre uten å fornærme noen.

Det er umulig å fornærme noen.

[007]

Godt at noen har godt humør.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg aner ikke noe om generelle trender på forskjeller by og bygd, men min erfaring med Oslo er mindre slarv og mindre nedsnakking enn på bygda der det var sånn ca hovedtema i mange samtaler. Og så merker jeg regionale forskjeller: Sør på vestlandet, der jeg kommer fra, er det mye på hva folk GJØR. Særlig om de stikker seg ut på noe. Han der fyren som driver og SPRINGER hele tiden, hva gjør han nå DET for, og hun der med alle ungene med forskjellige fedre, og han andre som liksom er trygdet men male huset, DET kan han, ja!

Lenger nord på vestlandet så teller de hverandres penger, og det noe så innmari også. Det er ikke uvanlig å innlede en beskrivelse av noen med at "ja, han der XX, han er jo tjukk i penger, da. Arvet masse. Jaja. Neinei." De legger overhodet ikke merke til at de gjør det selv, heller! For meg skjærer det skikkelig, for det er IKKE vanlig lenger sør. Der er penger et kjempetabu, og man graver heller i andres seksualliv.

Nå aner jeg ikke hvor du kommer fra (kan jeg få vite det? ), men her i byen stemmer det at penger er tabu å snakke om. Men jeg har heller ikke merket så mye opptatthet av hva andre gjør.

[rine]

Jeg visste ikke at naboene skulle skilles før det jeg plutselig oppdaget at jeg hadde fått nye naboer. Jeg tror rett og slett ikke jeg innbyr til sladring.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Da synes jeg du skal jobbe for god stemning, noe du fint kan gjøre uten å fornærme noen.

Nå synes ikke jeg at å meske seg med nedvurdering av en hyggelig dame som har invitert barna våre i selskap er noe særlig god stemning å skryte av så å vri fokus over på at hun idet men ikke hadde gjort så mye klanderverdig synes jeg er en helt kurant greie. Å være meningstom og stilltiende når andre tillater seg å baksnakke en som tilhører gruppen men som vi ikke kjenner, er noe man bør gjøre for å bidra til "god stemning"?

Jeg tror ikke st valget står mellom å fornærme noen og å være en skinnhellig kjiping. I en samtale rundt et bord må det da være rom for å delta i samtalen med egen mening, så lenge man er høflig og respektfullt? For meg er det merkelig å skulle ha " man må for søk del ikke fornærme noen" som ledestjerne. Hva med hun som ble omtalt på en så kjip måte? Det er vel ikke noe videre grei behandling av andre?

[Pebbles]

Til orientering: jeg får ikke til å redigere egne innlegg på Iphonen... Beklager skrivefeil.

[rine]

Zoe: I slike tilfeller pleier jeg å si noe slikt som "Ja, ja, men hun er jo veldig flink til å bake, da" eller "jeg synes det er flott å invitere alle i klassen, jeg hadde ikke giddet det" for å skifte samtaleemne, og jeg tror ikke jeg fornærmer noen ved å gjør det slik. De gangene jeg tier, er det fordi man snakker om en person jeg ikke liker, og dermed ikke gidder å forsvare. Jeg synes likevel det er litt kjipt å baksnakke en som er en del av fellesskapet,(slik som i tilfellet du skisserer) og sier sjelden noe selv, men har jeg ikke noe til overs for personen, gidder jeg som sagt ikke bryte inn og si noe.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I en samtale rundt et bord må det da være rom for å delta i samtalen med egen mening, så lenge man er høflig og respektfullt?

Det bør det være, og om jeg skulle komme til å fornærme noen dersom jeg, på en høflig måte, forsvarer noen som blir omtalt i negative ordelag, eller påpeker at jeg ikke er interessert i drittslenging i et ellers hyggelig lag, får det så være.

[Morgaine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Joa, jeg snakker om andre. Stort sett positivt, tror jeg. Men noen ganger ergrer jeg meg over folk, og da deler jeg det med venner når det passer seg sånn.

[daffy]

Jeg er ingen sosial broiler, og et dilemma jeg ofte finner meg selv i er om taushet = samtykke? Altså hvis man snakker med noen som kommer med en eller annen teit ytring, "må" man da gå inn og argumentere, eller får teitingen bare stå for sine egne utsagn?