"Cubus-barn"

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Min erfaring er at det i all hovedsak er den som mobber som sitter med makten.

Jeg har vært et slikt barn som ble mobbet, og som hadde foreldre med god kjøpekraft, som i sin desperasjon ofte tydde til materiell kompensasjon for at ikke alt annet var bra. Jeg opplevde kommentarer om at "Fy faan! Har du fått sånn også! Du er skikkelig bortskjemt altså! Driter foreldrene dine penger, eller?" som akkurat like sårende som all den andre mobbingen, og i min barnlige uvitenhet syntes jeg det var vondt at mange av de fine tingene og klærne som jeg gledet meg over å få, ble brukt mot meg av andre barn. I lys av denne diskusjonen ser jeg selvsagt at denne smerten var ubegrunnet, siden det egentlig var jeg som satt med makten og det ikke er stigmatiserende å bli mobbet for noe som andre kan tenkes å misunne deg for. My bad.

Men det var jo ikke klærne som trigget mobbingen. Jeg antar at det bare var en av mange ting som ble brukt mot deg. Og hadde du kommet i den samme jakken som alle de andre jentene i klasse brukte, så hadde det vært galt det også. :btdt:

Igjen så koker dette ned til holdninger. Hvis man lærer barnet sitt at det er greit å rakke ned på andre fordi de er for rike/fattige/feite/magre/beike/brune/religiøse/alternative/hva-har-du, ja så kan klær bli en av de faktorene som brukes i mobbesituasjoner. Og det vil igjen kunne trigge kjøpepress både hos den som blir mobbet, men også hos de rundt som ønsker å unngå å bli mobbet. å kjøpe de "riktige" klærne blir et uttrykk for at man ønsker å bli sett på som "bra nok" i øynene til de som definere hva "bra nok" er. Men det kan også handle om å være flink i gym, dra på de riktige feriene, bo i den riktige gata eller gå på de riktige fritidsaktivitetene. Og før foreldre tar tak i seg selv og biter i seg egne fordommer, så vil vi oppleve, gang på gang, at det er barn som faller utenfor og blir mobbet fordi de ikke passer inn i malen på stedet de vokser opp.