Nivådelt opplæring

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Både jeg og min mann var skoleflinke. Ikke på noen som helst uvanlig måte tror jeg, men flinke, som jeg har inntrykk av at mange av oss her inne har vært. Ingen av oss har fullført en skikkelig utdannelse. Kan sikkert være mange grunner til det, men mangel på studieteknikk kan sikkert være medvirkende. Det er ikke mye lekser jeg har gjort opp igjennom årene i hvert fall.

Nå kan jeg vel ikke si at vi har møtt veggen. Vi har begge greie jobber, vi har hus, hytte og bil osv. Men jeg føler ikke at jeg lever opp til potensialet mitt akkurat.

Det er akkurat det jeg mener. Jeg mener å treffe veggen i den forstand at man ikke er rustet til å møte utfordringer når det begynner å bli vanskelig. Jeg tror akkurat som du sier at det er mange som ikke får utnyttet potensialet sitt.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Det er akkurat det jeg mener. Jeg mener å treffe veggen i den forstand at man ikke er rustet til å møte utfordringer når det begynner å bli vanskelig. Jeg tror akkurat som du sier at det er mange som ikke får utnyttet potensialet sitt.

Jeg mente egentlig bare å understreke ditt poeng.

For oss har det ikke vært noen stor katastrofe, men på et makronivå er det en hel masse verdifulle ressurser som er totalt bortkastet i samfunnet, når en ser på summen av sånne som oss. Jeg kjenner ganske mange. Gjennom hobbyen vår som er av type 'mind-game' så kjenner vi veldig mange som er i nogenlunde samme bås.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg mente egentlig bare å understreke ditt poeng.

For oss har det ikke vært noen stor katastrofe, men på et makronivå er det en hel masse verdifulle ressurser som er totalt bortkastet i samfunnet, når en ser på summen av sånne som oss. Jeg kjenner ganske mange. Gjennom hobbyen vår som er av type 'mind-game' så kjenner vi veldig mange som er i nogenlunde samme bås.

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig klarer jeg ikke å ikke få litt sutre-følelse over denne holdningen. På et eller annet tidspunkt, gjerne der hvor man kan kalle seg voksen, er man nesten nødt til å brette opp ermene, la fortida ligge og forandre på det man gjerne skulle sett var anderledes selv?

Forøvrig tror jeg Tallulah hadde blitt en veldig god lærer.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Samtidig klarer jeg ikke å ikke få litt sutre-følelse over denne holdningen.

Men hvorfor skulle de flinke ungene bli voksne og ansvarsfulle tidligere enn de svakere elevene? De svake elevene blir jo utfordret og må strekke seg konstant. De slipper ikke unna, med mindre de kommer til en lærer som gir dem opp.

Flinke elever blir ikke utfordret i det hele tatt. Min tredjeklassing har ikke måttet anstrenge seg det aller minste unntatt hvis vi foreldrene utfordrer henne til noe. Og jeg forventer ikke det av henne heller – hvor skulle hun lært det fra?

Det er sløsing.

Jeg er kjapp, analytisk og har arbeidskapasitet langt over snittet. Den første gangen jeg måtte strekke meg litt på felt som ikke var mine umiddelbare yndlinger (for der har jeg alltid hatt naturlig indre driv), var da jeg begynte på elitevideregående. Og den første gangen jeg begynte å jobbe opp mot kapasiteten min, var da jeg havnet i tidenes flinkisprosjekt sammen med de skarpeste folkene jeg noen gang har møtt. I en alder av 34.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Minerva, her.

Jeg skjønner hva du mener. Samtidig klarer jeg ikke å ikke få litt sutre-følelse over denne holdningen. På et eller annet tidspunkt, gjerne der hvor man kan kalle seg voksen, er man nesten nødt til å brette opp ermene, la fortida ligge og forandre på det man gjerne skulle sett var anderledes selv?

Forøvrig tror jeg Tallulah hadde blitt en veldig god lærer.

Jeg føler ikke for å sutre for min egen del, altså. Jeg er voksen, og har absolutt tatt ansvar for mitt eget liv, det er mer en betraktning. Jeg jobber som selger. Det er jo utfordrende på mange måter, men intellektuelt utfordrende vil jeg ikke si at det er. Det mest kompliserte jeg gjør er helt vanlig prosentregning. Jeg tror at jeg kunne ha vært brukt til noe mer fornuftig, ideelt sett.

Når det gjelder akkurat meg, så tror jeg ikke at det er skolen sin skyld alt sammen. Jeg tror at en god del av det ligger i personligheten som er litt 'lat'. Jeg velger litt for ofte minste motstands vei.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Når det gjelder akkurat meg, så tror jeg ikke at det er skolen sin skyld alt sammen. Jeg tror at en god del av det ligger i personligheten som er litt 'lat'. Jeg velger litt for ofte minste motstands vei.

Kjenner meg igjen i det siste du skriver selv.