Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror ikke (med forbehold om feil) at Kreps henger seg veldig opp i mine øyenbryn eller om jeg har glemt å barbere leggene på en fin sommerdag.

Du har helt rett, jeg gjør ikke det.

Også skriver du mye annet fornuftig, som alltid. Bl.a:

Sitat:

Det er sjeldent at tolkningen av blikk er riktig dersom man tolker andres blikk som en dom over eget utseende. Det er jeg ganske sikker på.

Mine negative tanker om meg selv kan ikke begrunnes i en barndom med kritikk, i å bli målt med andre, i at mine prestasjoner har blitt undervurdert e.l. Jeg har hatt den tryggeste barndom, med foreldre som alltid har hatt stor tro på meg, og som aldri har fått meg til å føle meg mindreverdig. Jeg har hatt de beste vennene, som har vært støttende og trofaste.
Og derfor tror jeg det er ekstra vanskelig for mine foreldre og venner å forstå hvorfor jeg har så lav selvverd som jeg har.
Det er kun jeg som har satt meg selv lavere enn alle andre. SOm ikke har vært fornøyd med egne prestasjoner, og som har laget meg et negativt syn på egen kropp.

Men jeg har tatt grep, og da jeg starta med det endte jeg opp med en diagnose (som det selvfølgelig fulgte med en tilleggsdiagnose pga. ikke-medisinering i over 30 år.)
Den diagnosen har gitt meg en del svar på hvorfor jeg har fått så dårlig selvverd, og den hjalp meg til å forstå at dette ikke er normalt og at jeg må jobbe med det.

Klart det har ødelagt mange år av mitt liv og jeg vet det vil ta flere år før jeg klarer å ha så positivt fokus på meg selv, at det ikke overskygger en god del i hverdagen.
Og jeg drømmer om en sommer, der jeg med trygghet kan gå i bikini på stranda. :drømmer:

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Du har helt rett, jeg gjør ikke det.

Også skriver du mye annet fornuftig, som alltid. Bl.a:




Mine negative tanker om meg selv kan ikke begrunnes i en barndom med kritikk, i å bli målt med andre, i at mine prestasjoner har blitt undervurdert e.l. Jeg har hatt den tryggeste barndom, med foreldre som alltid har hatt stor tro på meg, og som aldri har fått meg til å føle meg mindreverdig. Jeg har hatt de beste vennene, som har vært støttende og trofaste.
Og derfor tror jeg det er ekstra vanskelig for mine foreldre og venner å forstå hvorfor jeg har så lav selvverd som jeg har.
Det er kun jeg som har satt meg selv lavere enn alle andre. SOm ikke har vært fornøyd med egne prestasjoner, og som har laget meg et negativt syn på egen kropp.

Men jeg har tatt grep, og da jeg starta med det endte jeg opp med en diagnose (som det selvfølgelig fulgte med en tilleggsdiagnose pga. ikke-medisinering i over 30 år.)
Den diagnosen har gitt meg en del svar på hvorfor jeg har fått så dårlig selvverd, og den hjalp meg til å forstå at dette ikke er normalt og at jeg må jobbe med det.

Klart det har ødelagt mange år av mitt liv og jeg vet det vil ta flere år før jeg klarer å ha så positivt fokus på meg selv, at det ikke overskygger en god del i hverdagen.
Og jeg drømmer om en sommer, der jeg med trygghet kan gå i bikini på stranda. :drømmer:

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv. Dette med å nyte livet i bikini tror jeg kanskje ikke så mange gjør. Bikini er egentlig et ubarmhjertig plagg. En ting er at det er få som egentlig tar seg godt ut i bikini, men man er jo så innmari naken i tillegg. Vi er liksom ikke vant til å gå nakne rundt i offentligheten til vanlig heller. Gi meg et sjal rundt livet så føles det akk så mye bedre selv om jeg egentlig ikke er mer påkledd.

Og så er det skremmende å se på bilder av seg selv fra tidligere tider. Jeg synes i hvertfall uten unntak at jeg så både pen og slank og frisk ut på de bildene. Så jeg prøver i grunnen å overbevise meg om at det må gå an å få det perspektivet i nåtid. Jeg greier det heldigvis mer og mer, for det er utrolig bortkastet misnøye å bruke energi på noe man uansett ikke får gjort noe med og som forstyrrer tilværelsen forøvrig.

[Kreps-77]

Takk, Katta.

Du har helt rett, bikini er ubarmhjertig. Jeg kommer aldri til å nyte å gå i det, men kanskje klarer jeg det uten å føle meg helt gugg.
Det er virkelig bortkastet tid og energi å bruke så mye tid på dette. For meg er det bare viktig å vise denne siden av saken, fordi jeg tror mange kan ha det slik som meg men det er ikke lett å stå fram å si det. I alle fall ikke dersom man føler at mange andre ikke er i nærheten av å være slik, eller at de forstå hvor fast denne tankegangen/misnøyen sitter.

Men jeg gjentar, det er kun vi selv som kan ta tak i det å få gjort noe med det (og kanskje må man tørre å be om hjelp.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg bør kanskje ikke si åpent hva jeg tenkte da jeg møtte deg, men det står i sterk kontrast til det du tenker om deg selv.

Siden Katta tør si det, vil jeg også.

Jeg ble genuint overrasket over å lese om selvbildet ditt i denne tråden. Du ga ikke det inntrykket i det hele tatt på treff.