Barn av regnbuen

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Når uttrykket "prektig" blir brukt oppfatter i alle fall jeg det som et ord brukt litt i mangel på noe bedre, og slett ikke som en betegnelse på menneskene som møtte opp. Kanskje det var mer ment å referere til ånden, tanken og følelsene bak? At det kanskje føles litt kleint svulstig for noen? Et litt for entusiastisk klapp på egen skulder?

Der traff du meg Pappalille. At dette er en følelsesladet sak er det jo lite tvil om, det viser bare denne diskusjonen. Jeg tror ingen av de 40.000 stilte opp for å være prektige, men for meg føltes det ikke rett selvom jeg hadde hatt anledning. Folk må få lov til å reagere forskjellig. Hva med de som er berørt og har helt andre følelser en toleranse og nestekjærlighet i seg? Kommer de til orde? Er ikke det legitime følelser?