Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

[United]

Jeg tenker som Dronningen; vi kjøper oss gjerne en masse ræl vi voksne også. Man kan mislike at det er sløsing og skaper mye rot, men tror det er vanskelig å slippe unna. Å ha gavefri bursdag ville være for din skyld, ikke barnets. Sånn jeg ser det.

[Tjorven]

Jeg blir mer oppgitt over dyrt ræl som kjøpes av besteforeldre enn billig ræl som gis i barnebursdager. Heldigvis synes jeg ungene får en del ålreit i presang, men noe ræl blir det jo.

I dag skal Snuppa i en trippelbursdag og de har gått sammen tre jenter for å spleise slik at det bare ble en litt dyrere presang. Vi kjenner den jenta det kjøpes til ganske godt, men håper at hun blir like henrykt over sommerfuglmønstret sengetøy som Snuppa. Men hva definerer ræl egentlig? Kanskje denne familien har mer enn nok av ungpikesengetøy.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

I dag skal Snuppa i en trippelbursdag og de har gått sammen tre jenter for å spleise slik at det bare ble en litt dyrere presang. Vi kjenner den jenta det kjøpes til ganske godt, men håper at hun blir like henrykt over sommerfuglmønstret sengetøy som Snuppa. Men hva definerer ræl egentlig? Kanskje denne familien har mer enn nok av ungpikesengetøy.

Enig. Vi ser jo av flere tråder her at alt er relativt rundt hva man trenger. Jeg kjenner meg for eksempel ikke igjen i at man trenger ubegrenset av noen klesplagg fordi de forsvinner - selv om klærne i seg selv er fornuftige nok. Når jeg tenker på hvor glad storebror har blitt for noe av Ben10-rælet (ja, jeg synes det er ræl) han fikk til barnebursdagen, synes jeg likevel det hadde mer verdi enn om han der og da hadde fått en pakke fargeblyanter han kanskje trenger om 3 år (vi har mer enn nok) - selv om også jeg foretrekker å gi bort mer ordentlige ting, av typen farger.

Forøvrig synes jeg at jentene hadde funnet på en skikkelig fin gave til venninnen! Koselig med sommerfuglmønstret sengetøy.

[Veronal]

Apan: Det er min familie som har en prinsipiell holdning til det. Jeg styrer ikke gavene annet enn å svare på bursdagsønsker.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

Mye bedre med penger enn drøssevis av leker som bare ligger der. Mine begynner å få en god sum hver nå.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Apan: Det er min familie som har en prinsipiell holdning til det. Jeg styrer ikke gavene annet enn å svare på bursdagsønsker.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

Når familien vil gi det, er det jo greit nok.

Egenkapital ved boligkjøp er i alle fall fornuftig, det er jeg enig i.

[Pøblis]

Jeg synes det er fint å både gi og få spleisegaver. I fjor fikk pøbelprinsesssen et kjempefint antrekk av de tre beste venninnene.
Og jeg synes definitivt ikke sengetøy er ræl.

[Toffskij]

Jeg synes det er uproblematisk med plastikkræl som de faktisk ønsker seg og som har høy lekeverdi. De har f.eks. lekt ubeskrivelig mye med Littlest Pet Shop-figurer. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at det kommer masse annet tøys også.

[millact]

Tjorven: Min datter ville elsket å få det og har fått det av besteforeldre, flere ganger. Hun har også fått flotte badehåndklær fra bhg venner.

Jeg/vi ønsker oss ofte bøker og lydbøker til henne, for det blir brukt. Besteforeldre gir ofte det også.

[Katta]

Jeg tror det er to ting man kan gjøre, det ene er å kjøpe mindre selv (men i vår familie som i mange andre vil ikke dette gjøre at det kommer ting de faktisk trenger fra andre, de bommer liksom litt uansett) og det andre er å være såpass uforskammet at man sier klart fra hva barnet ønsker seg. Ikke som i bukse, men som i "blå bukse i str 134 fra cubus". Det siste har jeg gjort endel i forhold til familie og det hjelper godt. Barnet kan også ønske seg penger, hvertfall når det blir litt større. For penger kan de kjøpe seg noe større de virkelig trenger (og da må foreldrene være flinke og holde igjen litt så de ikke allerede har alle disse større tingene de ønsker seg) eller de kan spare. Det er ikke dumt det heller. Mine har nå oppdaget at de har bankkontoer, og det er glede i å se at de summene vokser også når man har lært om tall.

[Pelle]

Jeg vet ikke. Etter Juniors bursdag satt vi igjen (fra to sett besteforeldre) med 22 klesplagg (dog til begge barn) 8-10 leker. Dette er besteforeldre som alle bor i samme kommune som oss, så de sees jevnlig. Noen ganger har de fått samme eller liknende ting to ganger, fordi de som gir ikke har oversikt over hva de har gitt før (samme bamse, feks).

Vi sparer mye på kleshandel, siden de får så mye. Samtidig har Lilel nå over 20 buukser og tights som passer, og Junior hadde i fjor sommer 18 shorts. Det synes jeg er i overkant mye.

Det er et klart luksusproblem å klage på for mye gaver, men jeg synes det er dumt. Han rekker knapt å ønske seg noe før han vips har det i hendene (og det er for øvrig vel så mye faren sin skyld...)

Enn så lenge er jeg helt alene om å mene dette, så da blir det som det bli.

[Maz]

Her er det sånn at Mazungen har mindre lyst på ting om hun betaler selv. Penger er derfor en fin gave, men det hoper seg faktisk litt opp. Vi konfiskerer og setter i bank da.

Hun ønsker seg fremdeles leker fra tid til annet, men leker lite med slikt, og er nå nesten redd for besøk fra venner som ønsker å leke med slike ting. Hun er ikke helt villig til å gi bort heller.

Vi kommer nok med tiden til å ønske henne bidrag til trenere og reiser i forbindelse med hobby. Klær er ganske så håpløst å få i gave fordi selv jeg klarer ikke lenger forutse hva hun liker alene, og det gjør ikke hun heller.

Svigermor kjøper stadig ting og noen av disse sier MAzungen hun liker og vil beholde men hun vil aldri vil bruke.

Andre som min storesøster kjøper alltid ting hun liker selv, men de blir aldri brukt av Mazungen så det blir jo litt dumt. Der takker vi og smiler og sier ikke mer om det.

Heldigvis har vi nå min kusines barnebarn som arver og de blir kjempeglade for alt. Så ting blir jo brukt og satt pris på.

Besteforeldre og tanter må jo få lov å kjøpe det de har lyst til, men jeg synes jo det er trist med ting som ikke blir brukt.

[Chanett]

Hos oss er det eldste som har mest ræl, hun elsker loppis og har ervervet seg en diger smykkesamling for slik og ingenting.

Hverken voksne eller barn har mengder av ting. Og heldigvis er stort sett det meste som kommer i gave ordentlige og slitesterke ting.

Hvordan vi begrenser? Tja. Vi kjøperikke ting i tide og utide bare fordi det er et godt tilbud. Et godt tilbud er bare et godt tilbud om det er noe vi trenger. Om vi arvertakker vi ja, plukker ut det vi ønsker og sender videre. Ingen grunn til å fylle opp. Dog har jeg litt problemer med å skilles av med avlagt barnetøy som jeg virkelig liker. Men jeg jobber med det.

Ellers føles det ut som om de får flere ting når de blir eldre, men det er jo forskjell på hvor stor plass sko i str 41 og sko i str 28 tar. For ikke snakke om omfanget av skolebøker og treningsutstyr.

Og enkelte ting blir forbruksvare når de blir eldre og er av den slumsete sorten. Votter, feks. I perioder kjøpte jeg fem i slengen. De var og ble borte vekk de vi hadde fra før. De sier seg selv at vi ikke snakker Reimavotter.

[jolie]

Det kommer svært lite ræl inn her ved barnebursdager, synes jeg. Gaveverdien ligger på rundt en hundrelapp, men jeg tror flere gjør som meg: handler på ExtraLeker. Det er Barbiedukker, filmer, hoppetau, Lynet-biler, MyLittlePony, sprettballer, perler, bøker, tegnesaker etc. Omtrent det samme som vi selv gir bort.

Besteforeldrene spør som regel meg hva ungene ønsker seg, også blir det sånn. Ex-svigers spør alltid meg og aldri eksen. Jeg vet at de gir en fornuftig gave og en lekegave, så da sender jeg ønskeliste deretter. Fx fikk snuppa skisko nå til jul, mens minien fikk en vinterjakke. Til snuppas bursdag fikk begge skikkelige sparkesykler fra det andre besteforelderparet. Selv prøver jeg å gi skikkelige gaver til jul og bursdag. Noe som er solid og vil vare lenge. Til seksårsagen fikk snuppa klokke fra meg og sykkel fra pappaen sin.

Men jeg glemmer likevel ikke jula det året snuppa var toogethalvt. Jeg var så opptatt av at hun ikke måtte få så mange leker, for hun hadde jo så mye. Så jeg ønsket henne klær og nyttige ting. Julemagien forsvant det året. Vi feira med tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre, så gavehaugen var enorm. Snuppa så med store øyne på søskenbarna som fikk leke etter leke etter leke. Da det endelig kom en gave til henne var det klær. Og klær i den neste også. Og neste. Så kom det en stooor pakke. Hard! Iveren var enorm. Barneservise. Og enda ett. Hun åpna ikke flere pakker etter det. Av 30 pakker tror jeg tre av dem var leker.

Etter at økonomien min ble strammere som studerende alenemamma synes jeg det har regulert seg ganske fint av seg selv. Barbiedukke til ungen eller ny ullongs fordi alle andre har hull på knærne? Sier seg selv. Dessuten liker jeg å gi ting som varer i gave. Kjøper en del bøker, puslespill og spill på loppis, også bruker vi biblioteket mye.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Av 30 pakker tror jeg tre av dem var leker.
.

Det synes jeg er helt kurant, om det hadde vært mitt barn i den alderen. Men hos oss pakker ikke barna opp alt selv, for de får så himla mye - så en del klespakker blir spart til de har lagt seg.

(Blir heller ikke bedre av at begge min ehar bursdag innen 3 mnd etter jul, så da må man kommme opp med nye ting de ønsker seg, siden de fikk alt til jul.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det synes jeg er helt kurant, om det hadde vært mitt barn i den alderen. Men hos oss pakker ikke barna opp alt selv, for de får så himla mye - så en del klespakker blir spart til de har lagt seg.

(Blir heller ikke bedre av at begge min ehar bursdag innen 3 mnd etter jul, så da må man kommme opp med nye ting de ønsker seg, siden de fikk alt til jul.

Jeg, som voksen forelder, synes det er helt topp at barna får masse klær og bruksting til jul. Men det er jo ikke det ungene ønsker seg. Mantraet gjennom året her er at "det får du ønske deg til jul/bursdag", og da synes jeg ikke mine ønsker for dem skal gå foran. Hva de ønsker seg av familie/venner og hva de får er på en måte en sak mellom de to partene - ikke med meg som en tredjeperson som blander seg inn. Grovt sett, da. De får ikke ønske seg hva som helst. Mine regler for fx lekevåpen gjelder uansett. Og jeg legger som sagt litt føringer for besteforeldre.

[Maverick]

Man sørger for å ha en familie som ikke feirer bursdager eller jul.

[Skremmern]

Flytt ofte. Vi tynnet ut veldig da vi flyttet, og skal tynne enda mer ut neste gang.

[rine]

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.