Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

[Pøblis]

Jeg synes det er fint å både gi og få spleisegaver. I fjor fikk pøbelprinsesssen et kjempefint antrekk av de tre beste venninnene.
Og jeg synes definitivt ikke sengetøy er ræl.

[Toffskij]

Jeg synes det er uproblematisk med plastikkræl som de faktisk ønsker seg og som har høy lekeverdi. De har f.eks. lekt ubeskrivelig mye med Littlest Pet Shop-figurer. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at det kommer masse annet tøys også.

[Veronal]

Apan: Det er min familie som har en prinsipiell holdning til det. Jeg styrer ikke gavene annet enn å svare på bursdagsønsker.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

[millact]

Tjorven: Min datter ville elsket å få det og har fått det av besteforeldre, flere ganger. Hun har også fått flotte badehåndklær fra bhg venner.

Jeg/vi ønsker oss ofte bøker og lydbøker til henne, for det blir brukt. Besteforeldre gir ofte det også.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

Mye bedre med penger enn drøssevis av leker som bare ligger der. Mine begynner å få en god sum hver nå.

[Katta]

Jeg tror det er to ting man kan gjøre, det ene er å kjøpe mindre selv (men i vår familie som i mange andre vil ikke dette gjøre at det kommer ting de faktisk trenger fra andre, de bommer liksom litt uansett) og det andre er å være såpass uforskammet at man sier klart fra hva barnet ønsker seg. Ikke som i bukse, men som i "blå bukse i str 134 fra cubus". Det siste har jeg gjort endel i forhold til familie og det hjelper godt. Barnet kan også ønske seg penger, hvertfall når det blir litt større. For penger kan de kjøpe seg noe større de virkelig trenger (og da må foreldrene være flinke og holde igjen litt så de ikke allerede har alle disse større tingene de ønsker seg) eller de kan spare. Det er ikke dumt det heller. Mine har nå oppdaget at de har bankkontoer, og det er glede i å se at de summene vokser også når man har lært om tall.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Apan: Det er min familie som har en prinsipiell holdning til det. Jeg styrer ikke gavene annet enn å svare på bursdagsønsker.

Hva ungene skal med pengene? Egenkapital ved boligkjøp er mantra til familien min.

Når familien vil gi det, er det jo greit nok.

Egenkapital ved boligkjøp er i alle fall fornuftig, det er jeg enig i.

[Pelle]

Jeg vet ikke. Etter Juniors bursdag satt vi igjen (fra to sett besteforeldre) med 22 klesplagg (dog til begge barn) 8-10 leker. Dette er besteforeldre som alle bor i samme kommune som oss, så de sees jevnlig. Noen ganger har de fått samme eller liknende ting to ganger, fordi de som gir ikke har oversikt over hva de har gitt før (samme bamse, feks).

Vi sparer mye på kleshandel, siden de får så mye. Samtidig har Lilel nå over 20 buukser og tights som passer, og Junior hadde i fjor sommer 18 shorts. Det synes jeg er i overkant mye.

Det er et klart luksusproblem å klage på for mye gaver, men jeg synes det er dumt. Han rekker knapt å ønske seg noe før han vips har det i hendene (og det er for øvrig vel så mye faren sin skyld...)

Enn så lenge er jeg helt alene om å mene dette, så da blir det som det bli.

[Maz]

Her er det sånn at Mazungen har mindre lyst på ting om hun betaler selv. Penger er derfor en fin gave, men det hoper seg faktisk litt opp. Vi konfiskerer og setter i bank da.

Hun ønsker seg fremdeles leker fra tid til annet, men leker lite med slikt, og er nå nesten redd for besøk fra venner som ønsker å leke med slike ting. Hun er ikke helt villig til å gi bort heller.

Vi kommer nok med tiden til å ønske henne bidrag til trenere og reiser i forbindelse med hobby. Klær er ganske så håpløst å få i gave fordi selv jeg klarer ikke lenger forutse hva hun liker alene, og det gjør ikke hun heller.

Svigermor kjøper stadig ting og noen av disse sier MAzungen hun liker og vil beholde men hun vil aldri vil bruke.

Andre som min storesøster kjøper alltid ting hun liker selv, men de blir aldri brukt av Mazungen så det blir jo litt dumt. Der takker vi og smiler og sier ikke mer om det.

Heldigvis har vi nå min kusines barnebarn som arver og de blir kjempeglade for alt. Så ting blir jo brukt og satt pris på.

Besteforeldre og tanter må jo få lov å kjøpe det de har lyst til, men jeg synes jo det er trist med ting som ikke blir brukt.

[Chanett]

Hos oss er det eldste som har mest ræl, hun elsker loppis og har ervervet seg en diger smykkesamling for slik og ingenting.

Hverken voksne eller barn har mengder av ting. Og heldigvis er stort sett det meste som kommer i gave ordentlige og slitesterke ting.

Hvordan vi begrenser? Tja. Vi kjøperikke ting i tide og utide bare fordi det er et godt tilbud. Et godt tilbud er bare et godt tilbud om det er noe vi trenger. Om vi arvertakker vi ja, plukker ut det vi ønsker og sender videre. Ingen grunn til å fylle opp. Dog har jeg litt problemer med å skilles av med avlagt barnetøy som jeg virkelig liker. Men jeg jobber med det.

Ellers føles det ut som om de får flere ting når de blir eldre, men det er jo forskjell på hvor stor plass sko i str 41 og sko i str 28 tar. For ikke snakke om omfanget av skolebøker og treningsutstyr.

Og enkelte ting blir forbruksvare når de blir eldre og er av den slumsete sorten. Votter, feks. I perioder kjøpte jeg fem i slengen. De var og ble borte vekk de vi hadde fra før. De sier seg selv at vi ikke snakker Reimavotter.

[jolie]

Det kommer svært lite ræl inn her ved barnebursdager, synes jeg. Gaveverdien ligger på rundt en hundrelapp, men jeg tror flere gjør som meg: handler på ExtraLeker. Det er Barbiedukker, filmer, hoppetau, Lynet-biler, MyLittlePony, sprettballer, perler, bøker, tegnesaker etc. Omtrent det samme som vi selv gir bort.

Besteforeldrene spør som regel meg hva ungene ønsker seg, også blir det sånn. Ex-svigers spør alltid meg og aldri eksen. Jeg vet at de gir en fornuftig gave og en lekegave, så da sender jeg ønskeliste deretter. Fx fikk snuppa skisko nå til jul, mens minien fikk en vinterjakke. Til snuppas bursdag fikk begge skikkelige sparkesykler fra det andre besteforelderparet. Selv prøver jeg å gi skikkelige gaver til jul og bursdag. Noe som er solid og vil vare lenge. Til seksårsagen fikk snuppa klokke fra meg og sykkel fra pappaen sin.

Men jeg glemmer likevel ikke jula det året snuppa var toogethalvt. Jeg var så opptatt av at hun ikke måtte få så mange leker, for hun hadde jo så mye. Så jeg ønsket henne klær og nyttige ting. Julemagien forsvant det året. Vi feira med tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre, så gavehaugen var enorm. Snuppa så med store øyne på søskenbarna som fikk leke etter leke etter leke. Da det endelig kom en gave til henne var det klær. Og klær i den neste også. Og neste. Så kom det en stooor pakke. Hard! Iveren var enorm. Barneservise. Og enda ett. Hun åpna ikke flere pakker etter det. Av 30 pakker tror jeg tre av dem var leker.

Etter at økonomien min ble strammere som studerende alenemamma synes jeg det har regulert seg ganske fint av seg selv. Barbiedukke til ungen eller ny ullongs fordi alle andre har hull på knærne? Sier seg selv. Dessuten liker jeg å gi ting som varer i gave. Kjøper en del bøker, puslespill og spill på loppis, også bruker vi biblioteket mye.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Av 30 pakker tror jeg tre av dem var leker.
.

Det synes jeg er helt kurant, om det hadde vært mitt barn i den alderen. Men hos oss pakker ikke barna opp alt selv, for de får så himla mye - så en del klespakker blir spart til de har lagt seg.

(Blir heller ikke bedre av at begge min ehar bursdag innen 3 mnd etter jul, så da må man kommme opp med nye ting de ønsker seg, siden de fikk alt til jul.

[Maverick]

Man sørger for å ha en familie som ikke feirer bursdager eller jul.

[Skremmern]

Flytt ofte. Vi tynnet ut veldig da vi flyttet, og skal tynne enda mer ut neste gang.

[rine]

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

også.

[Toffskij]

Men jeg mener gaver er godt for kropp og sjel. Bare ikke hvilke som helst gaver. Imagine no thought- and pointless gifts, I wonder if you can?

[rine]

Joda, gaver er koselig, jeg burde vel skrevet "ræl" eller fjorten av samme ting, eller noe i den dur.

[Carrie]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns det er fælt når man syns at man får rukkel i barnebursdager, da foreslår jeg at man kutter ut barnebursdagene tvert - eller sier i fra at bursdagsbarnet ikke vil ha gaver. Når unger på fem-seks-sju år har vært i lekebutikken og valgt gave til kompisen, ut i fra begresede midler (her er prisen avtalt til å ligge på 100 kroner ca.), da syns jeg det er superarrogant å si at det bare er dritt.

Min erfaring er at det blir mindre ræl dersom man alltid spør hva bursdagsbarnet ønsker seg, istedenfor å gi egen unge fritt spillerom ifht innkjøp av gave. Og vica verca. Si hva man ønsker seg.

Opplever ofte at noen i nærmeste slekt bare har kjøpt noe til lille, mens vi alltid spør hva de ønsker seg, nettopp for å "treffe" med gaven.