Kronikk i Dagbladet

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Eventuelt kan man jo kanskje se på det slik at nettopp fordi vi har måttet samarbeide tettere enn mange andre, så har jeg noen tanker om hva som bidrar til et godt samarbeid. Og jeg mener fortsatt, enten det er som mor til barnet i autismespekteret eller som mor til barnet uten spesielle behov, at det er lite konstruktivt å problemerklære en hele gruppe slik kronikken gjør.

Han jeg ba om at kunne få gjensitting (etter å ha prøvd det meste på hjemmebane) har forresten ikke noen diagnose. Uten at det i seg selv var avgjørende for meg. Jeg ville ha bedt om det samme for broren hans i autismespekteret. For han er, i tillegg til å ha autisme, en helt vanlig åttendeklassing som tester grenser.

De foreldrene som spør etter konsekvenser på skolen, er ikke de som er problematiske. Det er de som ikke vil at noe som helst skal få konsekvenser (verken forsentkomming, utstrakt glemming, uro i timen) og som mener omtrent alt skolen prøver å lage av systemer rundt slikt er helt uakseptabelt, som gjør det vanskelig. De som mener at lekser og skolearbeid egentlig er et overgrep mot barnet og at det følgelig ikke er annet enn å forvente at ikke barnet gidder å følge med/gjøre lekser/komme til timen og at det slett ikke skal få noen konsekvenser. Der hvor det alltid er lærerens feil at eleven ikke gjør det han/hun skal. Satt på spissen.

Jeg har forøvrig gjennomført parade en lørdags morgen (i samarbeid med foreldrene selvsagt) etter gjentatt skulk. (Skulk er jo uvanlig på barneskolen). Det hadde SVÆRT god effekt .