Kronikk i Dagbladet

[Candy Darling]

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen, og har nå vært på 5 foreldremøter i en blå bydel i en blå kommune med 64 foreldre av den presumptivt krevende og ressurssterke typen.

Det er ikke én som har tatt opp sitt barns zpezielle behov, eller krevd noe som ikke er i samsvar med connect-reglene. Det har blitt stilt noen kritiske spørsmål som jeg mener er helt betimelige, og de har stort sett blitt avklart på en konstruktiv måte. Det har blitt spurt om hvorfor man legger så mye vekt på løkkeskrift, og det tror jeg mange tenkte var en litt unødig prioritering, men vi fikk et saklig, pedagogisk betinget svar som ble umiddelbart godtatt. Og jeg ser at de hadde rett.

Det som har gitt høyest temperatur er den før nevnte spisesituasjonen (skolen beklaget at mange sendte så avanserte designermatpakker at mange ikke rakk å få i seg nok mat), og da var det tendens til sivilisert harnisk, særlig blant svenske ernæringsfysiologer som synes norsk matpakkekultur er bestialsk.