En slags spinoff - Yrkesgrupper som klager over brukergruppen den betjener

[rine]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Det er kanskje en forskjell i at foreldre til skoleelever (og barnehagebarn) forventes å være normalfungerende, ordinære folk. Da er det gjerne litt "greiere" å komme med generalisert kritikk.

Legen, barnevernet, den NAV-ansatte, sykepleierne osv. har i større grad en problemfokusert rolle hvor brukeren har et hjelpebehov. Det fremstår gjerne som en mindre likestilt relasjon, sånn maktmessig.

Jepp, det tenker jeg også. Og så er foreldrene mellomleddet, ikke direkte brukere, og blir dermed lettere å oute.
Når det er sagt, jeg har sett flere av mine FB-venner som har delt kronikken som var utgangspunkt for denne tråden, men jeg har valgt å ikke gjøre det. Nettopp fordi jeg ikke ønsker å bli framstilt som en grinete lærer. Det betyr dog ikke at jeg ikke kjenner meg igjen i det som står der.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, du må gjerne himle, men det går nå likevel mye lenger tid mellom hver gang man møter noen som er blitt sykepleier av halvulne årsaker. Og sykepleiere klager faktisk mindre enn lærere, selv om de i mine øyne har mer grunn til det. Jeg aner en sammenheng.

Ja, jeg himler. Jeg har nemlig aldri møtt en lærer som har blitt det av "halvulne" årsaker. De lærerne som man kan mistenke har valgt yrket av bekvemmelighetshensyn, går snart av med pensjon. For 20-30 år siden besto lærerjobben stor sett av førarbeid, undervisning og etterarbeid - ingen fast møteplikt whatsoever og vi som representerer mememe-foreldrene, gikk ennå i barnehagen. Med andre ord- det kunne sikkert diskuteres om all avspaseringen dengang var "fortjent." Vel, det er lenge siden lærerlivet var så enkelt, og i og med at det finnes nok av andre yrker det man har vel så mye fri (diverse turnusordninger , f.eks nordsjøarbeidere) med like eller dobbelt så mye lønn, ser jeg det som helt usannsynlig at det er den rause avspaseringsordningen som trekker ellers umotiverte folk til yrket. Jeg synes faktisk at det ikke er så rent lite frekt og dustete av deg å påstå noe slikt, og jeg kommer til å rødprikke.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg får ofte vond smak av innlegg her inne hvor lærere beklager seg høylytt over vanskelige foreldre. Jeg ble litt uvel av kronikken i Dagbladet også. Det finnes sikkert slike urimelige foreldre, men hvor mange er det av dem, egentlig? Nok til å rettferdiggjøre en kronikk i en riksdekkende avis? Mener lærere at alle foreldre er urimelige? Hvor går grensen? Er jeg en vanskelig forelder som irriterer læreren når jeg henvender meg til skolen? (Jeg gjør det ikke så ofte, altså - og tror selv at jeg har et godt samarbeide med skolen). Hvor mange lærere er det som har en slik grunnleggende holdning til foreldre? Jeg ser jo at mange av lærerne her inne på FP IKKE klager over dumme foreldre - men jeg vet jo ikke hvem av de lærerne jeg forholder meg til daglig som ser på foreldre som potensielle hindringer for et godt arbeidsmiljø, og jeg må si at det plager meg litt å vite at det er lærere som kanskje synes at jeg er skikkelig teit når jeg forholder meg til skolen.
Sånn - da var det sagt.

Jeg tenker som Ming at dette er en trend i samfunnet, og absolutt en viktig nok sak til at det kan forsvares å skrive om det i en riksdekkende avis. Selvsagt er de fleste foreldre enda OK, men trenden er stigende, mener jeg. (Kan en trend være stigende? ) Jeg tenker likevel ikke at foreldre flest bør skamme seg og vegre seg for å ta kontakt med skolen når det er noe viktig. Som mange her har vært inne på; samarbeid er alfa og omega for et godt "resultat", men jeg synes man i mye større grad kan respektere fellesregler (eller anbefalinger) som f.eks har med matpakker, mobiltelefoner og feriereiser å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg sluttet i jobben min pga all negativiteten og kjeften, jeg kan ikke huske å ha startet (så veldig mange) tråden om det.

Kanskje du ikke har et yrke alle ynder å mene noe om? Evt. kan du prøve og se hvor stor respons du får.