Definisjonen av by, bygd, bondeland osv?

[Mjau]

Jeg syns småby fungerer bra for veldig mange byer i Norge.
Men Drammen er selvfølgelig en by. Man må ta inbyggerantallet i landet med i betraktningen også. Små land har nødvendigvis mindre byer enn land med veldig mange mennesker. Så å påstå at Oslo er eneste by blir litt storflott tankegang av oss her i bittelille Norge syns jeg.

Selv bor jeg på landet og merker lite til bygdedyret. Det der er noe man påvirker veldig selv tror jeg. Sladrer man ikke selv blir det vel lite å sladre om når det kommer til en selv også?
Jeg har hørt om mange bydyr her inne også, så i bunn og grunn tror jeg forskjellen der er ganske liten. I alle fall om man blir kjent med naboene sine.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Selv bor jeg på landet og merker lite til bygdedyret. Det der er noe man påvirker veldig selv tror jeg. Sladrer man ikke selv blir det vel lite å sladre om når det kommer til en selv også?

For noe tull. Jeg har vært innflytter til et knøttested på indre østland hvor det ofte ble bestemt på forhånd om man skulle like noen eller ikke. Kom man fra mer sentrale deler av østlandet havnet man automatisk i ikke-liker-båsen. Skolen syns barn som ikke ville gå i kirken av troshensyn som vanskelige, postkassa ble fullstappet av snø, hver dag, hver vinter, var man skilt eller stemte noe til venstre for midten ble man snakket om på butikken, og det tok over 20 år før foreldrene mine ble hilset på av lokalbefolkningen. Forsøk på vennlighet ble hånliggjort.

Jeg har også bevitnet hvordan lokalbefolkningen i en annen liten innlandsbygd satte seg ut i veikanten med "svartinger, go home"-skilt da det ble planlagt et asylmottak i der. Og hvordan ingen snakket til meg hver gang jeg var der med kjæresten min de tre årene vi var sammen. Eller at jentene i bygda lot det gå sport i å prøve å sjekke ham opp bare jeg gikk på do.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

For noe tull. Jeg har vært innflytter til et knøttested på indre østland hvor det ofte ble bestemt på forhånd om man skulle like noen eller ikke. Kom man fra mer sentrale deler av østlandet havnet man automatisk i ikke-liker-båsen. Skolen syns barn som ikke ville gå i kirken av troshensyn som vanskelige, postkassa ble fullstappet av snø, hver dag, hver vinter, var man skilt eller stemte noe til venstre for midten ble man snakket om på butikken, og det tok over 20 år før foreldrene mine ble hilset på av lokalbefolkningen. Forsøk på vennlighet ble hånliggjort.

Jeg har også bevitnet hvordan lokalbefolkningen i en annen liten innlandsbygd satte seg ut i veikanten med "svartinger, go home"-skilt da det ble planlagt et asylmottak i der. Og hvordan ingen snakket til meg hver gang jeg var der med kjæresten min de tre årene vi var sammen. Eller at jentene i bygda lot det gå sport i å prøve å sjekke ham opp bare jeg gikk på do.

Tull?
Jeg kommer selv fra en bitteliten bygd, og min mor er selv innflytter der. Så det der tror jeg vi kan diskutere i det uendelige.

Kanskje bygdene i midtnorge er veldig urbane i forhold til på Østlandet da?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Tull?
Jeg kommer selv fra en bitteliten bygd, og min mor er selv innflytter der. Så det der tror jeg vi kan diskutere i det uendelige.

I motsetning til deg overfører ikke jeg min private erfaring til å være universell. At du ikke har opplevd bygdedyret og sladder betyr ikke at det ikke finnes, eller at de som blir utsatt for det er skyld i det selv. Det er som å påstå at mobbing ikke fins bare fordi man ikke har opplevd det selv. Selvsagt finnes det hyggeligere bygder enn de jeg beskriver, og jeg tror neppe indre østlandet er verre (eller bedre) enn midtnorge. Jeg kjenner folk med mindre hyggelige erfaringer fra nevnte Kolvereid også.

I tillegg har du aspektet med at om du ikke skiller deg ut vil du heller ikke oppleve samme bygd på samme måte som en som ikke finner seg tilrette der.