Denne bloggen... Hva tenker du?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Klart det er forskjell på hvor disponible folk er for sykdom og hvor god helsen er i utgangspunktet. Det er nettopp derfor noen bukker under, mens andre tilsynelatende tåler hva som helst.

Ellers: Ja, det er interessant å reflektere rundt hva som er sykdom og hva som er livet. Hvor går grensen?

Det forbauser meg alltid hvor mye folk evner å ta seg sammen, fordi de MÅ, i deler av verden med et helt annet sikkerhetsnett og helsevesen enn det vi har.

Vi er skrudd sammen ulikt, så klart, og mange av disse helsemessigefaktorene går i arv. Min erfaring er at det ofte er de samme personene som går igjen med stadig ulike diagnoser, både forbigående og kroniske. Autoimmune og psykiske. I tillegg til at deres barn også oftere er hjemme fra skole. Det finnes vel forskning som viser dette også, tror jeg.

Jeg mener at vi ikke til enhver tid skal medisinere vekk eller sykliggjøre det som er en helt normal del av det å leve. Jeg tror faktisk at særlig triste hendelser bearbeides bedre og lettere hvis vi tillater oss selv å kjenne på hvordan det EGENTLIG føles. Som en norm, så klart, det vil alltid være unntak.