Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

[Røverdatter]

For lillesøster var det viktigste med barnehagehverdagen at hun fikk utfoldet seg fysisk og brukt energi i lek med andre barn. Jeg kunne sikkert ha greid å være ute med henne store deler av dagen hjemme også, og satt opp fysiske hindre rundt omkring for å gjøre omgivelsene mer sikre. Inne hadde det vært vanskelig å la henne utfolde seg så mye som hun ønsket, men klart det hadde vært mulig om jeg måtte. Jeg tror nok det er viktig å huske at det er stor forskjell på ettåringer. Lillesøster ville aldri trivdes med å sitte i vogna hele utetiden eller å stusle rundt i huset med meg. Jeg måtte vært veldig bevisst på å la henne utfolde seg og på å eliminere farer. Hun var hjemme til hun var 15 måneder så jeg vet hva jeg snakker om.

Også minnet hun langt fra om noen baby der hun løp og klatret omkring.

Jeg er fortsatt enig i at mange ettåringer hadde hatt best av å være hjemme lenger, men jeg syns det er rimelig ensidige beskrivelser av ettåringer her. For meg ligger mye av poenget i hvorvidt barna kan gå og gjøre seg litt forstått, for kan de det så er barnehagehverdagen lettere å takle både for voksne og barn.

En annen ting er jo all sykdommen de utsettes for den første tiden i barnehagen. Det ville sikkert blitt litt lettere om de begynte etter den verste sikle-tygge-spisepåalt-delesmokk-perioden. Jeg syns det første halvåret/året var et sammenhengende sykdomshelvete.

Også tror jeg at småbarnsavdelingene svartmales litt vel mye i denne tråden. Det finnes mange gode barnehager der ute som greier å ivareta barnas behov også når de er under tre år. Enkelte i denne tråden får det til å høres ut som om alle tilbudene til småbarna er elendige, og det tror jeg rett og slett ikke på.