Sparkingen av stortingsreferenten

[Einhyrningur]

Jeg er og usikker på hva det er man ønsker å belyse og hvem er det som bør belyse dette? Det er jo veldig lett for hvermannsen med trygge liv i trygg tilværelse å synse over andres avgjørelser tatt i redsel og fortvilelse, men jeg er ikke så sikker på at det de kommer fram til er det som uansett er reellt i forhold til den vanskelige situasjonen de faktisk ønsker å belyse.

For meg blir det latterlig å skulle godkjenne at Eskil Pedersen og co var redde nok til å forlate øya eller om de eventuelt burde vært mer heltemodige. Mulig jeg tar meg tid til å reflektere mer over dette når jeg eventuelt står i samme situasjon.

Jeg er usikker på om man burde sparke de som er ansatte på Stortinget for å ha sterke meninger, men jeg synes at de eventuelle sterke meningene burde holdes for seg selv. I veldig mange yrkesgrupper må man ta hensyn til jobben når man ytrer sine meninger, dette gjelder da kanskje spesielt for de som er med på å styre landet da deres meninger kan virke å være meningen til arbeidsgiver.