Å være vegetarianer er vanskelig …

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tror ingen er uenig i at man i alle tilfeller burde avklare med vertene først. Men hvorvidt en kjøttelsker tar med kjøtt, eller en veganer tar med grønnsakssuppe, det blir for meg akkurat like mye/lite uhøflig.

Dersom en kjøttelsker må ha med seg kjøtt i et selskap, må det skyldes at vedkommende bare må ha akkurat den ingrediensen for å klare seg (av en eller annen absurd grunn),
mens om en veganer ser seg nødt til å ta med seg mat i et selskap, må jo det tvert imot skyldes at vedkommende av overbevisninger ikke kan spise noe som helst som finnes i selskapet allerede.
Det er da vitterlig to helt forskjellige ting?

Det er ganske stor forskjell på å "bli presset" til å spise noe man virkelig ikke klarer eller ønsker,
og på å måtte holde seg borte fra en bestemt matvare i den tiden et selskap varer?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Dersom en kjøttelsker må ha med seg kjøtt i et selskap, må det skyldes at vedkommende bare må ha akkurat den ingrediensen for å klare seg (av en eller annen absurd grunn),
mens om en veganer ser seg nødt til å ta med seg mat i et selskap, må jo det tvert imot skyldes at vedkommende av overbevisninger ikke kan spise noe som helst som finnes i selskapet allerede.
Det er da vitterlig to helt forskjellige ting?

Det er ganske stor forskjell på å "bli presset" til å spise noe man virkelig ikke klarer eller ønsker,
og på å måtte holde seg borte fra en bestemt matvare i den tiden et selskap varer?

Jeg synes ikke det er noen forskjell egentlig? For meg er det likeverdig om det er overbevisning eller antipati som ligger bak, og det som ligger til grunn for ganske mange vegetarianere er jo en litt avansert utgave av "liker ikke". Forskjellen er at det finnes et ord for det. Nå tenker jeg ikke på de som heller hadde foretrukket annen mat, men for de som virkelig sliter med endel mat vil det være like utfordrende som for en som sliter med mat med kjøtt og fisk i. For begge vil det jo komme an på hva annet som serveres tenker jeg. Jeg har en gutt som i mange selskap blir gående sulten. For han er det ikke helsesmessige grunner til det så han får ikke noe gehør hos meg, men han greier virkelig ikke. Han vurderte i ca 10 minutter å bli vegetarianer også, men det gikk fort opp for han at han da ikke ville ha noe å leve av, så han skrinla prosjektet før det hadde startet. For han ville et opphold i et veganerhjem vært en real slankekur.

[Zulu]

Det interessante er jo at i mange tilfeller vil veganisme/vegetarianisme, selv om det oppsto av etiske årsaker, også ende opp med å bli en appetittaversjon. Altså at selv om det rent hypotetisk ble betraktet som etisk ok å spise et dyreprodukt, ville det ofte være lite fristende for en etisk veganer/vegetarianer å spise det likevel, fordi man i praksis var avvent i å betrakte det som mat.