Er det greit å lure kosttilskudd i voksne mennesker?

[Candy Darling]

Jeg kjenner en som lurte klamydiamedisin i maten til kjæresten sin, for å slippe å fortelle at han hadde vært på tur. :deltar:

[Vårin]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg kjenner en som lurte klamydiamedisin i maten til kjæresten sin, for å slippe å fortelle at han hadde vært på tur. :deltar:

Er dette vanlig, eller kjenner vi samme person...

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Vårin, her.

Er dette vanlig, eller kjenner vi samme person...

Var det sånn du kom på idéen, altså?

[Vårin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Var det sånn du kom på idéen, altså?

Det er godt mulig at det var den historien (som jeg faktisk syntes var ganske morsom) som fikk meg til å se hvilke muligheter man har hvis man er en liten luring

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg kjenner en som lurte klamydiamedisin i maten til kjæresten sin, for å slippe å fortelle at han hadde vært på tur. :deltar:

Opprinnelig lagt inn av Vårin, her.

Det er godt mulig at det var den historien (som jeg faktisk syntes var ganske morsom) som fikk meg til å se hvilke muligheter man har hvis man er en liten luring

Hm. Her er vi litt forskjellige, ser jeg. Jeg synes det var ganske tragisk, egentlig.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg kjenner en som lurte klamydiamedisin i maten til kjæresten sin, for å slippe å fortelle at han hadde vært på tur. :deltar:

Opprinnelig lagt inn av Vårin, her.

Er dette vanlig, eller kjenner vi samme person...

Det er nok dessverre ikke så uvanlig nei.

[Polyanna]

:Prøver iherdig å spore tilbake:

Jeg hadde klikket aldeles om oen hadde lurt i meg noe som helst. Jeg er en informert kontrollfrik og vil absolutt VITE hva jeg gjør for klokheter og dumheter. Jeg er ikke noe glad i kunstige noentingsomhelst, heller ikke vitaminer, når det ikke er absolutt nødvendig. Jeg gir for eksempel ikke d-vitamindråper, men eksponerer heller barna for masse dagslys.


MEN: Jeg har en mann som tildels lever temmelig usunt. Han har en enorm forbrenning og er i tillegg opplært til å tro at det man legger på seg av er usunt, det man ikke legger på seg av er sunt. Og siden han ikke legger på seg av noe så er det likegyldig hva han spiser. Hvis han spiser lite så er det bra.

Dette sitter ganske dypt i bevisstheten hans, og jeg ønsker å snu det av tre grunner:
1) Han er en forbanna surpomp når han har lavt blodsukker. Det er derfor nødvendig for hele familien at han spiser jevnt. "Dessverre" er han en veldig pliktoppfyllende fyr som helst vil ha gjort ferdig alt mulig nyttig før han bevilger seg en spisepause... Og når han da skal spise så kan han putte i seg hva som helst: Pølserester? En kvart marsipankake? 2 epler? Samma det!
2) Jeg ønsker også for vår del at han holder seg sterk og sunn. Vi er et team og jeg tør ikke å tenke på hvordan det vil være om han blir syk...
3) Jeg er glad i ham og unner ham god helse

Men jeg nøyer meg med prinsipielt "legitime" metoder: Jeg lager maten og har dermed mye makt over hva han får i seg. Jeg kan forklare og fortelle og til dels mase: - Du MÅ spise etter at du har trent, fordi du ellers rett og slett ødelegger effekten av treningen! Her er en banan og et glass melk. - Nå er du sur og ufyselig! Gå og spis!

Til slutt går det inn. Får man håper.