"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Som Toffen sier, bina, dette er statistikk, ikke min subjektive mening. Det er et ugjendrivelig faktum at omsorgssvikt følger klasse. Det er høyere konsentrasjon av vold og omsorgssvikt, rus og psykiatri blant folk som er fattige og har lavere utdanning. Det interessante er jo hva som er høne og egg, og jeg tenker at dersom man kan bekjempe den urettferdigheten som ligger ulik fordeling av goder som helse, utdanning, arbeid, ressurser, så vil man kunne skape bedre oppvekstvilkår for en rekke barn.

Jeg har ikke dermed sagt at det aldri skjer noe katastrofalt, galt, sjokkerende, ille i tilsynelatende vellykkede familier. Men STATISTISK sett er det mer sjelden.

Og jeg mener man absolutt at ressursforskjeller og omsorgssvikt ikke er noe man skal akseptere og bare si at jaja, sånn er det...Jeg mener man skal bekjempe den strukturelle urettferdigheten som ligger i at folk har ulike ressurser i fht å gi omsorg, ved å ha mange gode lavterskeltiltak som gir alle barn en best mulig oppvekst, med god omsorg og ivaretakelse.

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

AMEN!!!

[Harriet Vane]

Line*, det er ganske kjedelig at du hele tiden må sitere binas innlegg i sin helhet, for så å signere, tilbe eller si amen.

Jeg fatter ikke at noen mener yrkesaktivitet er en fare for barn. Særlig ikke når statistikken sier så helt klart at det er omvendt.

[Harriet Vane]

Forøvrig er det ikke UTBREDT blant yrkesaktive småbarnsforeldre å bruke kokain. :åpplyser:

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg fatter ikke at noen mener yrkesaktivitet er en fare for barn. Særlig ikke når statistikken sier så helt klart at det er omvendt.

Så du mener at å ikke bruke tid sammen med barnet er greit, dersom det er konsekvensen av yrkesaktiviteten? Mener du seriøst at det er greit at andre enn foreldrene har, ikke bare hovedomsorgen, men det aller meste av omsorgen, for barna? Det er ikke sikkert at problemet er så stort at det fanges opp av statistikken, men det burde ikke forhindre oss i å diskutere temaet. I alle fall ikke i en tid da karriere, penger og status er så viktig at selv myndighetene mener at vi burde plassere bort barna våre i barnehage fordi de har det best der.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine! I de aller fleste tilfeller vil ikke mangel av tid med foreldrene være omsorgssvikt, men det betyr ikke at barnet har det så bra som det burde eller kunne hatt det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Så du mener at å ikke bruke tid sammen med barnet er greit, dersom det er konsekvensen av yrkesaktiviteten? Mener du seriøst at det er greit at andre enn foreldrene har, ikke bare hovedomsorgen, men det aller meste av omsorgen, for barna? Det er ikke sikkert at problemet er så stort at det fanges opp av statistikken, men det burde ikke forhindre oss i å diskutere temaet. I alle fall ikke i en tid da karriere, penger og status er så viktig at selv myndighetene mener at vi burde plassere bort barna våre i barnehage fordi de har det best der.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine! I de aller fleste tilfeller vil ikke mangel av tid med foreldrene være omsorgssvikt, men det betyr ikke at barnet har det så bra som det burde eller kunne hatt det.

For det første: Jeg mener at man kan ha en god og omsorgsfull oppvekst uten å være sammen med begge foreldrene sine hele tiden, ja. Om det er mor, far, besteforeldre eller andre signifikante stabile voksne er det ikke så nøye. Så lenge det er folk som SER barnet, bryr seg om det og hvordan det har det og er glad i det. Foreldrene har vel hovedomsorgen selv om en av dem eller begge jobber mye? Og hvorfor blir dette et problem barne når MOR jobber mye? Kan det være at noen er så reaksjonære at de mener mor er best for barna???

For det andre: Det finnes ganske mange som IKKE jobber for hverken status eller penger. Jeg, for eksempel. Jeg tjener ikke vanvittig mye penger og har en heller tilbaketrukket rolle.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kan det være at noen er så reaksjonære at de mener mor er best for barna???.

Jeg må bare innrømme at jeg er så reaksjonær at jeg mener mor har en spesiell rolle som ikke nødvendigvis kan erstattes de første månedene. Da tenker jeg først og fremst på ammingen. For de som ikke ammer er det selvfølgelig noe annet, men for meg er ammingen veldig høyt prioritert.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg må bare innrømme at jeg er så reaksjonær at jeg mener mor har en spesiell rolle som ikke nødvendigvis kan erstattes de første månedene. Da tenker jeg først og fremst på ammingen. For de som ikke ammer er det selvfølgelig noe annet, men for meg er ammingen veldig høyt prioritert.

Ja, klart. det er jeg helt enig i. Men nå snakket vi om yrkesaktivitet, noe de fleste ikke driver med når de er i svangerskapspermisjon, som som oftest er den perioden folk ammer. Men når ungen feks er 3 år, så spiller det vel ingen rolle om det er mor eller far som henter i barnehagen, smører matpakke eller finner frem regndressen?

(Beklager at jeg virker litt gretten, men jeg finner ikke kokainen)

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og hvorfor blir dette et problem barne når MOR jobber mye? Kan det være at noen er så reaksjonære at de mener mor er best for barna???

Jeg håper det ikke er meg du sikter til når du stiller dette spørsmålet. Jeg uttalte i mitt første innlegg at mine holdninger ikke har noe med kjønn å gjøre. Jeg har ikke sansen for at noen av foreldrene jobber mye, jeg mener det er å neglisjere barna og familien. På den andre siden mener jeg at mor er i en særstilling, spesielt det første året eller så lenge hun ammer. Ingen kan heller komme bort fra at de fysiske båndene som har vært mellom mor og barn faktisk er av betydning for barnet de første månedene. Dette jevnes selvfølgelig ut, og når barna blir litt eldre ser jeg ingen forskjell på omsorgsrollen til far og mor.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

For det andre: Det finnes ganske mange som IKKE jobber for hverken status eller penger. Jeg, for eksempel. Jeg tjener ikke vanvittig mye penger og har en heller tilbaketrukket rolle.

Jeg tror ikke at det er av betydning for barnet hvorfor mor eller far jobber mye. Barnet har ikke begreper om slikt. Barnet merker om forelderen er tilstede eller ikke. Jeg opplever at du intenst prøver å forsvare og rettferdiggjøre dine valg i denne tråden. Det er greit det. Men du tilbringer jo ikke mer tid med barnet uansett hvor stor kapasitet du har, eller om du ikke jobber for pengenes skyld. Men det høres kanskje litt bedre ut. Det som ser ut til å bli glemt, er at det er ikke du/forelderen som skal stå i fokus, men barnet. Det som er viktig er barnet, og ikke hvorfor foreldrene velger å gjøre som de gjør.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror alle barn ønsker mer tid med foreldrene sine!

Det tror ikke jeg.

Det er mulig at du mener små barn, jeg kan forsikre deg om at verken min 11-åring eller min 16-åring har slike ønsker.

Og så er jeg så inderlig lei av romantiseringen av "gamle dager" da mor ikke gjorde karriere. Ok, mor var hjemme. Men så vi noe til henne? Vi ble sendt ut for å leke alene, og fikk stort sett bare komme inn for å spise. Mine barn er mer sammen med meg, enn det jeg var med min, hjemmeværende, mor.

Likevel går haugevis av foreldre rundt idag og tror på propagandaen om at vi er så fæle, at vi bare prioriterer penger, status og karriere, og forsømmer barna våre. Og så kompenserer vi ved å la dem bestemme enda mer, og ved å varte opp på alle bauger og kanter.

Jeg tror ikke nødvendigvis barn har vondt av å klare seg litt mer på egen hånd.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Line*, det er ganske kjedelig at du hele tiden må sitere binas innlegg i sin helhet, for så å signere, tilbe eller si amen.

Jeg kan godt forklare deg hvorfor jeg gjør det: Jeg ser ikke hensikten med å skrive nøyaktig de samme tingene, kanskje dårligere formulert, når bina sier det såpass godt.
Jeg synes det er fint å kunne vise henne, og andre, hvor enig jeg er, uten å "forsøple" debatten med mine kanskje dårligere formulerte innlegg.
Dessuten kommer hun også opp med nye og ofte bedre argumenter enn jeg kan, og derfor vil jeg jo gjerne bifalle noe jeg synes er bra.

Sånn, der var det sikkert litt mer utfyllende. :flink:

[Harriet Vane]

Flott, Line*

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Flott, Line*

Dæven! Hvor fant du kokainen?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Dæven! Hvor fant du kokainen?

Den lå i skuffen der den skal være. Sammen med knekkebrød, proteinbars og tunfisk på tube.

Nei, nå er det sommerfest på jobben, så nå skal jeg og resten av småbarnsforeldrene drite i ungene, snorte masse kokain og bedrive aktiv omsorgssvikt.

[DM]

Sitat:

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert.

Man gjør gjerne det, men ikke barnevernet.

Jeg tror denne diskusjonen har feil utgangspunkt. Fordi den bygger på en avisutalelse fra en advokat som skal forsvare mor (hvilket jeg personlig er møkk lei. For det er alltid det som kommer frem i avisene. "Stakkers foreldre og slemme barnevern. Selvfølgelig er det synd i foreldrene, de klarer ikke selv etter mye hjelp fra barnevernet å gi ungene det de trenger, og selvfølgelig blir de sinte på bv, - man blir aldri populær av grensesetting).

Statistikken sier mye om hvilke grupper som er overrepresentert i bv saker, og statistikken lyver ikke. Men den sier heller ikke at ikke andre grupper er representert. Det statistikken ikke sier så mye om er hvorfor, og det er alltid et hvorfor. Det er alltid et eller flere barn som sitter bak, og blir neglisjert, misshandlet, ikke sett, ikke sett ut i fra de ressursene barnet har utfra alder eller sykdom, som er vitne til vold, til rus, som ikke får sitt behov dekket, og som lider under det.

Barnevernet er barneVERN, fokuset blir at foreldre mister omsorgen, men i praksis, så føres barnet over til noen som kan gi dem det de trenger, som kan dekke deres grunnleggende behov og gi dem en normal utvikling og oppvekst. Og det har så godt som alltid vært prøvd masse hjelpetiltak først. For barnevernet her i landet jobber etter det biologiske prinsipp som sier at barnet nesten alltid har det best hos sine biologiske foreldre.

Når det gjelder hva som er omsorgssvikt, så er det jo snakk om kompleksiteten av hva som skjer også. At det at noen foreldre jobber for mye kan påvirke barna negativt er jeg ikke i tvil om, men det i seg selv er ikke alene nok til å rope opp om omsorgssvikt. Selv om man absolutt kan godt av å se på samfunsstrend og jobbing ifht barnas trivsel.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg tror at statistikken har feil utgangspunkt fordi man definerer omsorgssvikt for snevert. Hvorfor har denne "Tårnfrid"-saken nådd media? Hvorfor engasjerer den oss? Jo, for karrierekvinner er jo bra, det er jo selve eksemplet på kvinnefrigjøring, og DET pirker man da ikke borti? Det er da ikke omsorgssvikt å tjene masse penger? Det er da ikke omsorgssvikt å realisere seg selv? Nemlig. Alle de barna som avspises med "stabile barnevakter", men som er pene i tøyet og har sunn og næringsrik matpakke - DE kan da umulig være utsatt for omsorgssvikt?

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.

Og så lenge man med rus mener de forfalne vesnene som ferdes sentralt i Oslo, så fanger man ikke opp alle de "vellykkede", mektige menneskene som bruker litt kokain nå og da, eller noen piller for å holde koken. Av en eller annen grunn er hvit-snipp-narkomane ansett som finere enn andre narkomane. Og tilsvarende er hvit-snipp-omsorgssviktere ansett som finere enn sosial-klient-omsorgssviktere.

Men.... egentlig er det mest i deres egne øyne. Altså i "høyere sosiale klasser" at man ser på seg selv og "sine egne" som bedre enn alle andre.

De av oss som er i mot et klassesamfunn, og nekter å definere oss selv inn i noen klasse, vi ser at dritt har du i alle grupper. Det er bare det at noen grupper er flinkere til å dekke over enn andre.

Applaus igjen. Jeg syns du virkelig treffer spikeren på hodet her, bina!

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Så lenge både barnevern og folk flest mener at omsorgssvikt er dårlige klær, manglende tannpuss og usunn matpakke - så får vi aldri noen statistikk som gjelder foreldre som gir beng i barna og prioriterer karrieren foran alt.
.

Man får jo det, som for eksempel i den saken hovedinnlegget gjelder: Dette er jo et barn som har store problemer kanskje nettopp på grunn av manglende omsorg. Hvis barna lider under at "foreldrene prioriterer karrieren foran alt" så vil jo dette også kunne fanges opp av skole og omgivelser. Er barna happy og fornøyd selv om foreldrene jobber mye, så er de sannsynligvis ikke "gitt beng i".