"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg for min del skjønner ikke helt at man ikke kan finne lykke og innhold ved å være der for sine barn, være kreativ og fantasifull, se at barna blomstrer fordi man faktisk er fornøyd med å være mamma, og klarer å fylle både sin egen og barnas hverdag på en fin måte.

Jeg forstår ikke at det også kan være selvrealisering på lik linje med det å jobbe. De få årene det er snakk om.
Jeg har forøvrig gjort begge deler.

Hva som er lykken for ett menneske er jo ikke nødvendigvis lykken for et annet. For meg er det en helt naturlig tanke, og ikke vanskelig å forstå. Jeg tror de aller fleste foreldre er fornøyde med å være mamma eller pappa, men livet stopper jo ikke helt opp selv om man får barn. Livet blir anderledes, men i det øyeblikk man blir foreldre mister enn jo ikke automatisk samtlige andre behov.

Å forlange/forvente at fordi man er foreldre skal man være kreative og fantasifull og dermed skulle klare å fylle hverdagen til seg selv og barna på en fin måte blir for meg drøyt. Selvsagt skal man som foreldre være med på å fylle hverdagen til barna på en fin måte, men at man uansett personlighet skal være kreativ og fantasifull er ikke noe man kan forvente.

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg mener ikke å være bastant på egne vegne. Å si at andre ikke har det bra om ikke...etc, det blir platt for meg.
MEN: JEG vil påpeke at det er en idèel tilværelse for et barn.
At mamma/pappa jobber mer enn barn trenger, i forhold til omsorg/økonomi er greia her.
Selvrealisering? Hva er det?
Burde man få barn om de kommer i 2. rekke? Jeg vet ikke, jeg....Gjør dere?

Selvrealisering er for meg å få brukt de evnene og interessene jeg har på flere områder.

Jeg ser ikke at det nødvendigvis er noen motsettning mellom det å sette barna først og det å bedrive selvrealisering. Hvis du tenker selvrealiseering som å ha enn spennende jobb som man liker og som man gjør visse karriæremessige sprang innenfor så kan det gjøres innenfor normal arbeidstid. Jeg jobber 7,5 timer per dag og barna er vanligvis i barnehagen mer enn 6,5 timer.
Er det slik at man er aleneforeldre og jobber 12 timer daglig 6 dager i uken er det ekstremvarianten og vil vel over tid, slik saken nevnt i hovedinnlegget, defineres som omsorgssvikt.

Jeg ikke så sikker på at barna alltid skal komme først. Det er ikke sunt hverken for barna eller foreldrene, så ja, jeg mener at man burde få barn selv om de noen ganger kommer i 2.rekke.