"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Du tar opp mange spennende saker i innlegget ditt om endrete samfunnsstrukturer, vold, mobbin, overvekt etc Jeg er enig med deg i at en god del av disse tingene - i alle fall fedme - skyldes endrete samfunnsstrukturer (mobbing og vold har jeg egentlig ikke sett tallfestet på samme måte, men det kan godt stemme). Men jeg tror ikke du kan peke en enkeltstående ting som feks at barn er i barnehage fra de er året som gjør dette - da er det mange flere ting som spiller sammen.

Mennesker er et flokkdyr, og jeg tror tilknytning og tilhørighet er stikkord. En del barn av i dag mangler tilknytning og tilhørighet til sine foresatte. Det kan sikkert skyldest flere ting. Manglende behovsdekking i oppveksten, manglende respekt, for lite tid med foreldrene, osv. En del av disse barna vil ty til gjenger når de blir eldre, det blir "flokken" deres fordi "flokken" deres på hjemmebane ikke dekker deres behov for tilhørighet.

Vi lever ellers i et samfunn hvor selvtilliten blomstrer, men hvordan er det med selvfølelsen? Den tror jeg ikke det står like godt til med. Hva er i så fall årsaken til det?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Mennesker er et flokkdyr, og jeg tror tilknytning og tilhørighet er stikkord. En del barn av i dag mangler tilknytning og tilhørighet til sine foresatte. Det kan sikkert skyldest flere ting. Manglende behovsdekking i oppveksten, manglende respekt, for lite tid med foreldrene, osv. En del av disse barna vil ty til gjenger når de blir eldre, det blir "flokken" deres fordi "flokken" deres på hjemmebane ikke dekker deres behov for tilhørighet.

Vi lever ellers i et samfunn hvor selvtilliten blomstrer, men hvordan er det med selvfølelsen? Den tror jeg ikke det står like godt til med. Hva er i så fall årsaken til det?

Enig. Helt og fullstendig enig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Mennesker er et flokkdyr, og jeg tror tilknytning og tilhørighet er stikkord. En del barn av i dag mangler tilknytning og tilhørighet til sine foresatte. Det kan sikkert skyldest flere ting. Manglende behovsdekking i oppveksten, manglende respekt, for lite tid med foreldrene, osv. En del av disse barna vil ty til gjenger når de blir eldre, det blir "flokken" deres fordi "flokken" deres på hjemmebane ikke dekker deres behov for tilhørighet.

Jeg tror at samfunnet får færre og færre faste strukturer og at kravene til hvert enkelt menneske derfor øker. Det blir derfor et større behov for indre struktur hos hver enkelt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det sto bedre til med selvfølelsen i tidligere generasjoner, men de hadde en struktur som hindret enkelte av utslagene av dårlig selvfølelse. Se på selvmord feks før var man jo sikret en plass i helvete hvis man begikk selvmord - det bremset nok ganske kraftig på gjennomføringen for enkelte.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror at samfunnet får færre og færre faste strukturer og at kravene til hvert enkelt menneske derfor øker. Det blir derfor et større behov for indre struktur hos hver enkelt.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det sto bedre til med selvfølelsen i tidligere generasjoner, men de hadde en struktur som hindret enkelte av utslagene av dårlig selvfølelse. Se på selvmord feks før var man jo sikret en plass i helvete hvis man begikk selvmord - det bremset nok ganske kraftig på gjennomføringen for enkelte.

Du er selvfølgelig inne på noe der, men da spørs det hvilke samfunn og kulturer man sammenlikner med. I bunn og grunn har vi mennesker endret oss veldig lite fra steinaldermennesket. Kanskje hadde de en utmerket selvfølelse fordi de levde som det var naturlig for dem? Mens vi moderne mennesker lever så fjernt fra det som er naturlig for oss, sett i et biologisk perspektiv. Jeg tror det er lurt å ha i tankene hvor "vi" kommer fra. Jeg sier ikke at vi skal etterstrebe å leve som steinaldermennesket gjorde, men jeg tror det kan være lurt å sette oss og våre handlinger i dag i et slikt perspektiv. Jeg tror at den måten de levde på, på mange måter er best for menneskets psyke og lykke, for det var slik naturen hadde tilpasset livet deres for å sikre artens overlevelse best mulig.

Det forteller meg i alle fall at det naturligste og beste er å tilbringe mye tid med barna, integrere barna i familielivet og hverdagen generelt. Hverken være barnesentrert eller voksensentrert, men familiesentrert. Jeg lever dog i et moderne samfunn, har jobb utenfor hjemmet og ønsker å leve som jeg gjør. Men jeg prøver også å tilpasse livet vårt litt til "naturen/biologien". Jeg er for eksempel slett ikke udelt glad for å sende barna i barnehage. Jeg skulle gjerne vært mer hjemme med dem enn jeg er, latt dem utgjøre en større del av hverdagen min, men samtidig vet jeg at de trives i barnehagen og jeg på jobben. Dette er faktisk er evig dilemma for meg.

Jeg vet ikke om det moderne livet er det beste og det som gjør oss lykkeligst. Jeg tror i alle fall ikke at jaget etter karriere, selvrealisering, penger og status er det som til syvende og sist betyr noe.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det forteller meg i alle fall at det naturligste og beste er å tilbringe mye tid med barna, integrere barna i familielivet og hverdagen generelt. Hverken være barnesentrert eller voksensentrert, men familiesentrert. Jeg lever dog i et moderne samfunn, har jobb utenfor hjemmet og ønsker å leve som jeg gjør. Men jeg prøver også å tilpasse livet vårt litt til "naturen/biologien". Jeg er for eksempel slett ikke udelt glad for å sende barna i barnehage. Jeg skulle gjerne vært mer hjemme med dem enn jeg er, latt dem utgjøre en større del av hverdagen min, men samtidig vet jeg at de trives i barnehagen og jeg på jobben. Dette er faktisk er evig dilemma for meg.

Veldig enig. Jeg prøver også å plukke det beste fra flere verdener. Jeg har også jobb utenfor hjemmet, og trives med det. Men samtidig ønsker jeg nærhet til familien min, og tid sammen med familien. Jeg syns at en av de største svakhetene ved dagens moderne samfunn er at man deler det så veldig i forhold til alder. Barna skal være i sin barne-verden, og de voksne skal ha egen "voksentid", og de eldre - ja de må vi bygge noe flott til så vi har dem trygt stuet vekk. Jeg tror at alle, uansett alder, taper på denne inndelingen. Kanskje spesielt ungdom, som hadde trengt gode forbilder som de har tillit til.

Jeg tror at tilknytningen mellom foreldre og barn slett ikke er ferdig utviklet når barnet er 1 eller 2 år. Man kan ikke bare flyte videre på et godt nedlagt arbeid det første året. Man må fortsette å jobbe for at barna skal være en del av både familien og samfunnet.

Men nå slo det meg - kanskje "familien" er avlegs som enhet? I dag er det for mange viktigere med individet, tror jeg.