"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det å ta hensyn til barna betyr å sette barna først. Det vil si også foran jobben. I betydningen at er barnet sykt så blir man hjemme uten å nøle. Blir man kontaktet av PPT som er bekymret for barnet, så stiller man på møter. Når barnet har behov for hjelp med lekser, så hjelper man. Når barnet har behov for å prate, så prater man.

Det er mentaliteten det handler om. Ikke nødvendigvis antallet timer og organiseringen på hjemmebane. Men hvis man har mentaliteten at ungene kan stues hit og dit og det er ikke viktig hvem som tar seg av dem - så mener jeg at det er feil for ungenes del.

Jeg synes det virker som om du ser veldig ned på mødre/foreldre som ikke velger som deg. Det virker på det du skriver at de såkalte "karriereforeldrene" ikke er hjemme når barna er syke. De fleste karriereforeldre har høyere utdannelse og er positive til skolen og utdanning, og stiller selvsagt på møter. I Lilles barnehage er det oftere hjelpepleierne som er fraværende på foreldrekaffe og foredlremøter enn legene, hva tror du om det? Jeg vet ikke hvorfor, jeg, men det ville vært artig å høre hva du tror, ettersom vi bor på hver vår planet.

Nå har enda til gode å møte et oppegående flinkt menneske med barn som legger lista for lavt. Snarere ligger den skyhøyt. De "stuer" ikke ungene hit og dit, de aller aller fleste har faste barnevakter (og barnevakter er ikke det samme som vilt fremmede forbipasserende, men ansvarlige fine voksne som ungene har en relasjon til) som kan få ting til å gå i hop i travle perioder.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og mamman min røyka og likevel ble alle vi ungene helt friske. Og vi satt fire stykker i baksetet på bilen uten sikkerhetsbelte, og vi overlevde nå det også.

Du kødder, ikke sant? Du skrev ikke dette som et helt ordentlig argument?

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg forstår deg ikke Mim. Vi diskuterer jo ikke kjønn lengre i denne tråden. Så vidt jeg har forstått er vi alle enige i at dette ikke handler om kjønn. Det handler om å bruke tid på barna. Kan du fortelle meg hva du mener om at dette har med kjønn å gjøre?

Nå handler dette SELVSAGT om kjønn. Hele diskusjonen starter med en karrierekvinne, som stort sett ikke har gjort annet enn flere generasjoner karrieremenn, men ettersom hun ikke har en kone, så var det ingen til å ta vare på barnet og barnet hadde det ikke bra.

Dette handler om kjønn ettersom flere her mener man skal prioritere barna ENDA høyere enn de allerede prioriteres, og da må de ha mer tid. Og ettersom menn stort sett tjener mer enn kvinner, så er edt kvinnens tid som skal brukes på barna, slik at de ikke risikerer å treffe et eneste menneske bortsett fra sitt biologiske opphav. Gud forby.

Dette handler om kjønn i den grad feks Line* mener likestillingen har kommet for langt, ettersom damer nå kan utdanne seg og jobbe og kanskje tjene minst 80% av det menn gjør (snittet i Norge) og hun mener det i kjølvannet ligger ødelagte barndommer og lidende barn.

Jeg tror vi skal få litt perspektiv her, altså. Aldri har barn hatt et bedre noensinne, noe sted, enn i Norge/Skandinavia på 2000-tallet. Aldri har et livverk beskyttet barn i større grad, aldri har familier blitt bedre ivaretatt, aldri har menn fått mer mulighet til å ta seg av ungene sine, aldri har noe land hatt mer permisjon, mer amming, osv. Unger i Norge er ikke i særlig grad utsatt for sykdom, spedbarnsdødelighet, trafikkfare, helseskadelig adferd, overgrep eller vold.

Jeg tror ikke at det å ha en flink yrkesaktiv mor er særlig skadelig.