"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[him]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

De fleste ting kan "aksepteres" dersom det finnes en god grunn for det (for eksempel en amme når mor døde). Men å bruke en amme bare fordi man føler seg for fin til å amme - det er ikke like stuerent.

Men nå er du inne på noe som jeg finner veldig spennende. Det du snakker om er egentlig vikarierende motiver. Det er det som får folk som er livredde for å legge på seg til å nekte barna sine "fetende" produkter - og forsvare dette med at det de gir barna sine er sunt. Og det er det som får foreldre til å hindre barna i å utfolde seg, med argumentet at det er for farlig.

Det du snakker om er noe som vi alle har opplevd i RL, at folk sier at de gjør noe med en begrunnelse, mens de i realiteten har et "sjult" motiv for oppførselen sin.

... Og dette har jeg og du diskutert før. Jeg er enig at i RL er det både spennede og viktig å tenke over dette med vikarierende motiver, men på nett er det særdeles lite fruktbart. Hvorfor? Fordi at man på nett er prisgitt det folk forteller om seg selv, man har ikke noe annet å støtte seg til. Og vi alle - jeg og du også - har slike sider. Jeg har også områder hvor jeg ikke bestandig kan være sikker på om jeg gjør ting av subjektive grunner eller objektive grunner.

Et typisk eksempel på dette er mat hos meg og mannen min. Vi hadde besøk av en femåring i helga og både hun og mannen min var sjokkerte over matsmaken min. 5-åringen uttalte til og med hvor trist det var å være meg som ikke likte "noe som helst". (Jeg liker ikke pølser, pannekaker, is, boller med rosiner etc. Mannnen min elsker den type mat.) Og jeg gir barna min alt mulig å spise, og de spiser alt også. Alt. Sursild, rømme, fetaost, brie, oliven. Men gir jeg dem et variert kosthold fordi det er sunt? (Det liker jeg selvfølgelig å tenke) Eller gir jeg de et variert kosthold fordi jeg selv hadde blitt gal av å spise ensformig? (Nei, nei. Det er viktig med et variert kosthold. )

Dette er jo bare en fillesak, men det er et eksempel på hvor vanskelig det kan være - selv for seg selv - å skille mellom hvorfor man gjør ting. Var det ikke Ibsen som sa at: "Hvis man tar livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar man livet fra vedkommende også."