Sv: Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Man ønsker jo ikke lederstilling når man vet at det vil medføre lite tid med barna og resten av livet sitt, fordi lederstillinger på død og liv innebærer at man må ha en kone og jobbe 14 timer i døgnet. Det er ikke LEDERSKAPET eller ansvaret som skremmer. Det er jo mange kvinner kvalifisert til. Det er livsformen (arkaisk og tullete, utrolig lite moderne og kun egnet til å sende menn i tidlig i døden med hjerteinfarkt, uten at de kjente sine barn) og strukturen rundt jobben.
Å kjenne suget etter karriere er vel en personlig greie, om man er ambisiøs, søker ansvar, ønsker å lage/gjøre ting, har lyst og evner til å lede. Folk er forskjellige.
Nettopp, og med en mer hetrogen ledergruppe vil det tvinge seg frem løsninger som gjør det mulig for andre en middelaldrende menn med hjemmeværende fruer å kombinere karriere med familie. Enn så lenge har ikke behovet for en slik endring vært tvingende nødvendig fordi de som har sittet i topplederposisjoner rett og slett ikke har kjent behovet på kroppen. Det er klart det finnes løsninger på dette, og at det er mulig å tilpasse lederrollen slik at man åpner for andre grupper. Jeg tror også en mer variert gruppe mennesker i styrer og lederposisjoner som bedre gjenspeiler samfunnet vil være en styrke for norsk næringsliv, men det innebærer nødvendigvis at de mennene som før fikk tildelt slike roller på bakgrunn av kontakter istedet for kvalifikasjoner og evner vil få langt sterkere konkurranse, noe nok ikke alle ønsker...
Ved å legge til rette for at også kvinner (og også andre grupper som blir holdt utenfor i dagens system) kan ha viktige posisjoner i samfunnet, og sørge for at denne strukturendringen faktisk gjennomføres, vil vi virkelig kunne plukke de beste til jobben. Er det ikke det som er målet enten man er for eller mot kvotering?
|