Sv: Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)
Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.
Når jeg leser en del av innleggene her, synes jeg det blir litt svart/hvitt alt sammen. Det er ikke slik at enten jobber mannen 60-70-timers uker og aldri ser barna, og mor surrer bare rundt og pleier seg selv, eller man deler alt 50/50. Det er faktisk mulig å ha en godt betalt lederstilling og komme hjem 17-18, være sammen med barna 1-2 timer på morgenen, 2-3 timer på ettermiddagen og hele helgen. Det finnes en del kvinner som satser på karriere, og som faktisk får det til uten å forsømme barna. Det finnes også slike menn, som kan ha to tanker i hodet på en gang. De får ufortjent lite respekt (eller omtale i det hele tatt) i diskusjoner som denne.
Man fortjener selvsagt ingen spesiell beundring som hjemmeværende når alt er lagt til rette for det, men jeg håper de fleste klarer å respektere det på linje med en hvilken som helst annen jobb. Jeg holder også på å fly på veggen av brakkesyke av og til, men jeg gjør da en innsats på andre måter også, som fortjener litt mer respekt enn om jeg bare skulle surret rundt uten mål og mening. I denne diskusjonen får jeg inntrykk av at hjemmeværende mødre ikke gjør nytte for seg på noen som helst måte, annet enn sørge for at far kan jobbe mest mulig og se barna minst mulig. Når Hannah blir litt større, kommer jeg til (hvis vi rekker det før vi flytter hjem) å begynne med frivillig arbeid, og kanskje ta et fotokurs e.l. hvis tiden strekker til. Sånt har jeg inntrykk av at ganske mange hjemmeværende gjør. I lengden tror jeg ikke det er mange som finner det meningsfylt å gå rundt og pleie seg selv på heltid.
Så har vi noen få, som over flere år er hjemmeværende med opptil flere småbarn, og som virkelig har gjort det til en heltidsjobb å ta seg av dem, med alt det innebærer av meningsfylte aktiviteter, sørge for at de får leke med andre barn osv. Det er virkelig noe det står respekt av, og jeg kjenner at jeg blir fylt med aldri så lite beundring for slike kvinner.
Takk. Du skriver det kjempebra. 
|