Hen og de/dem?

[Adrienne]

Veldig mange ikke-binære ungdommer søker mot miljøer som ikke er 100 % norske, de har mye påvirkning fra Europa og USA. De/dem er en direkte oversetting av they/them, som kan litt lettere tolkes som entall på engelsk enn de/dem kan på norsk. Hadde en interessant diskusjon med en engelskspråklig, som har et ikke-binært søsken, og som sa at selv om det kan tolkes som entall så er det mest vanlig å brukes i flertallsform. Vedkommende sa at det var derfor fremmed å si "they" om søskenet i stedet for her/him.

Jeg tenker at for dem dette gjelder så er det med å finne sin identitet, både kjønnsidentitet og seksuelle identitet, så viktig og overskyggende, at om de vil at vi omtaler meg de/dem i stedet for hen så skal vi "gæmliser" jobbe litt med oss selv og akseptere at det er sånn det er.

Det betyr ikke at jeg synes det er enkelt på noe som helst vis, og feiler stadig vekk med den ungdommen jeg har i min krets som vil bli omtalt som de/dem. Men jeg respekterer at det er valget vedkommende har tatt, og prøver å tilpasse meg tilsvarende. Å komme med "men er ikke hen like godt ord for å identifisere deg" ville ikke falt i god jord, for å si det sånn.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Jeg tenker at for dem dette gjelder så er det med å finne sin identitet, både kjønnsidentitet og seksuelle identitet, så viktig og overskyggende, at om de vil at vi omtaler meg de/dem i stedet for hen så skal vi "gæmliser" jobbe litt med oss selv og akseptere at det er sånn det er.

Det betyr ikke at jeg synes det er enkelt på noe som helst vis, og feiler stadig vekk med den ungdommen jeg har i min krets som vil bli omtalt som de/dem. Men jeg respekterer at det er valget vedkommende har tatt, og prøver å tilpasse meg tilsvarende. Å komme med "men er ikke hen like godt ord for å identifisere deg" ville ikke falt i god jord, for å si det sånn.

Jeg er helt enig. Men jeg vet også at med mindre dette var en person jeg ofte snakket med, så vil jeg nok ofte si feil - uten at det på noen måte er vond vilje, og jeg vil måtte stoppe mer opp og tenke meg om for å bruke det korrekt. Så da håper jeg det blir akseptert. Jeg følger selv enkelte på twitter som jeg vet blir veldig lei seg om de blir feilkjønnet, men jeg antar det oftest gjelder de som ikke bryr seg om å prøve. For det ville jeg i høyeste grad gjort.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er helt enig. Men jeg vet også at med mindre dette var en person jeg ofte snakket med, så vil jeg nok ofte si feil - uten at det på noen måte er vond vilje, og jeg vil måtte stoppe mer opp og tenke meg om for å bruke det korrekt. Så da håper jeg det blir akseptert. Jeg følger selv enkelte på twitter som jeg vet blir veldig lei seg om de blir feilkjønnet, men jeg antar det oftest gjelder de som ikke bryr seg om å prøve. For det ville jeg i høyeste grad gjort.

Jeg tror folk skjønner forskjell på vondt i viljen og si feil. Noen er slemme og det synes jeg er skikkelig fælt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg tror folk skjønner forskjell på vondt i viljen og si feil. Noen er slemme og det synes jeg er skikkelig fælt.

Jeg har lest for mye på twitter og tik tok av sure folk som er lei av å bli krenket, og noen ser ut til å ta det meste i verste mening hvis man sier feil. Derfor ønsker jeg selv veldig gjerne å gjøre rett.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg tror folk skjønner forskjell på vondt i viljen og si feil. Noen er slemme og det synes jeg er skikkelig fælt.

Jeg tror også de fleste lever fint med glipper som ikke er vrang vilje. Jeg har aldri kjent kjæresten til datteren min før han skiftet kjønn, og han har alltid vært Guttenavn for meg. Som er veldig likt jentenavnet han hadde før. Så fikk Poden kjæreste. Som heter der Svigersønn het før. Da hente det faktisk at jeg gikk i ball (bare de to siste bokstavene som er forskjellige, eller, bare en som er ulik, den andre er bare byttet plass på). Svigersønn brydde deg heldigvis ikke.

Men eldstemann snakket ikke med faren og hans kone på nesten to år etter at eksens kone brukte Svigersønnens tidligere navn (som de aldri har kjent ham som) bevist i en sms, der det var helt tydelig at det ble gjort for å såre. Siden faren aksepterte og ikke beklaget, falt han også i unåde.

Jeg kan kalle folk akkurat hva de vil, og kjenner at jeg ikke orker å bruke kalorier på å spekulere på hvorfor. What ever makes you happy, så lenge det ikke skader andre.

Og så er det fint at man kan være den man er.

Og så blir jeg litt lattermild med tanke på en gang i på ungdomsskolen, da en person spurte meg om hvordan hen kom inn i gymsalen. Jeg klarte ikke å se om det var en gutt eller jente. Og eneste måten var via en av garderobene. Så det ble sånn «du kan gå inn via jentegarderoben der», «Ja, eller guttegarderoben der, om du heller vil det».