Hen og de/dem?

[zinatara]

Nå var dette på engelsk, men jeg opplevde å bli forvirret når det ble snakket om flere personer der den ene var ikke-binær og brukte they/them. Fordi det fort hørtes ut som om noe som kun gjaldt denne personen gjaldt alle som ble omtalt. Så noen ganger er det kanskje lurt å bruke navn i stedet.

Men ellers syns jeg det er nokså uproblematisk å bruke de pronomen som personen ønsker. Dersom det føles unaturlig kan man også velge å bruke navnet deres og i samtale med dem vil man jo gjerne ikke omtale dem i tredjeperson uansett. Og det ubehaget jeg evt. har med å endre min måte å snakke på er sannsynligvis mye mindre enn deres ubehag ved å bli omtalt med feil pronomen.

[Kjøkkenskriveren]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Nå var dette på engelsk, men jeg opplevde å bli forvirret når det ble snakket om flere personer der den ene var ikke-binær og brukte they/them. Fordi det fort hørtes ut som om noe som kun gjaldt denne personen gjaldt alle som ble omtalt. Så noen ganger er det kanskje lurt å bruke navn i stedet.

Jajo, rent praktisk hadde det jo vært mer, øh, praktisk med et helt eget ord som ikke hadde noen andre betydninger, men engelsk kan ikke akkurat anklages for å være overveldende rasjonelt.... på engelsk har man, som det framgår av wikipedia-linken allerede postet, en lang lang historikk med å bruke "they/them" som entallspronomen for å peke på en uspesifisert person av uspesifisert kjønn. Shakespeare brukte det sånn og da må det søren meg være bra nok. Den moderne anvendelsen hvor det også brukes til å peke på en SPESIFISERT person av uspesifisert kjønn er i det minste et moderat logisk trinn videre fra tidligere praksis, og ikke noe tatt helt ut av løse lufta.

(Er en del språk som er heldige nok til å bare ha ett, kjønnsnøytralt, pronomen i utgangspunktet. Akkja.)