Hen og de/dem?

[tink]

Jeg er enig med mange av dere. Vil gjerne anstrenge meg for å omtale folk slik de ønsker å bli omtalt selv, men klarer ikke egentlig å forstå hva som er galt med hen, og opplever de/dem veldig som flertall eller den høflige 2.-persons formen: De.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

Hehe, jeg tenkte akkurat det samme. Skrev det faktisk også, men tok det bort igjen, for jeg var usikker på om jeg var på krenk-overdrive.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

De kan jo ha svært personlige begrunnelser for de/dem kontra hen, og da blir de rent språklige argumentene litt irrelevante.

Det er jeg veldig enig i, selv om det som sagt blir rart for meg. Jeg klarer ikke forstå hvorfor hen er et objekt noe mer enn hun eller han, eller de for den del. Men det er jo selvfølgelig fordi det ikke angår meg.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er jeg veldig enig i, selv om det som sagt blir rart for meg. Jeg klarer ikke forstå hvorfor hen er et objekt noe mer enn hun eller han, eller de for den del. Men det er jo selvfølgelig fordi det ikke angår meg.

Nei, den koblingen er ikke helt intuitiv for meg heller, men hvis jeg skal spekulere litt kan det hende det handler om at hen gir en slags intetkjønnsassosiasjon? Det finnes jo mange ulike måter å forstå og føle kjønnsidentitet på, og jeg synes oftest jeg hører ikke-binære beskrive seg som noe flytende og fleksibelt mellom de to tradisjonelle kjønnskategoriene, snarere enn en mer statisk kjønnsnøytral eller ikke-kjønnet identitet. Kanskje gjenspeiler de/dem dette bedre enn hen for mange?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Så tenker jeg litt på de gamle folka som nektet å slutte å si n-ordet, for de hadde jo aldri "ment noe rasistisk med det", og lurer på om jeg holder på å bli like gammel som de.

Jeg håper, håper, håper at dette ikke er grunnen til mine betenkninger. Mitt "problem" med å bruke de/dem er at jeg ikke skjønner om det er snakk om en eller flere personer, og det kan noen ganger være upraktisk. Det er jo en grunn til at pronomen i utgangspunktet har både entalls- og flertallsformer.

Jeg skjønner greia med å ta i bruk oversettelsen av det engelske uttrykket, men er det ikke bedre å bruke et faktisk fungerende ord som vi har på norsk?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg håper, håper, håper at dette ikke er grunnen til mine betenkninger. Mitt "problem" med å bruke de/dem er at jeg ikke skjønner om det er snakk om en eller flere personer, og det kan noen ganger være upraktisk. Det er jo en grunn til at pronomen i utgangspunktet har både entalls- og flertallsformer.

Men da er det jo bare å bruke navnet? Siden vi allerede har gått ned den veien, så blir det litt som å måtte forklare noen med utseende der det er irellevant, når man f.eks. kan bruke navnet.

Jeg har vært i en situasjon der jeg måtte presentere en hel haug med mennesker der jeg var usikker på hvordan flere av dem definerte seg selv. Jeg måtte være litt kreativ når jeg skrev om dem, men det gikk jo fint.

Jeg er enig i at det kan vøre litt forvirrende, men det er ikke akkurat en veldig uoverkommelig forvirring.