Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, på å irettesette og å gi en beskjed med litt streng stemme. Det var vel det det stod?

Det er sant, jeg hoppet visst litt for kjapt mellom postene. Men irettesette og kjefte er det i alle fall bare gradsforskjeller mellom? Og en beskjed mener jeg er å si fra om hva man skal/må gjøre (f.eks. å si strengt "nå må du komme, ellers rekker vi ikke trikken"), mens en irettesettelse er en eller annen påpekning av at man har gjort noe galt. (Jeg mener ikke at man aldri kan irettesette noen foran andre; å si "nei, sånn må du ikke gjøre!" kan man vel godt si i selve situasjonen, men hvis man skal si mye under irettesettelsen er det vel høfligst å ta vedkommende til side først. Høfligst både overfor den man irettesetter og omgivelsene.)

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sant, jeg hoppet visst litt for kjapt mellom postene. Men irettesette og kjefte er det i alle fall bare gradsforskjeller mellom? Og en beskjed mener jeg er å si fra om hva man skal/må gjøre (f.eks. å si strengt "nå må du komme, ellers rekker vi ikke trikken"), mens en irettesettelse er en eller annen påpekning av at man har gjort noe galt. (Jeg mener ikke at man aldri kan irettesette noen foran andre; å si "nei, sånn må du ikke gjøre!" kan man vel godt si i selve situasjonen, men hvis man skal si mye under irettesettelsen er det vel høfligst å ta vedkommende til side først. Høfligst både overfor den man irettesetter og omgivelsene.)

Jepp, du forstod!

[Harriet Vane]

Jeg tror ikke jeg har silkestemme på repertoaret, jeg. :innser manglende register i stemmebruk:

Jeg synes det er greit å snakke vanlig til barn med vanlig stemme og jeg tenker at de klare tilbakemeldingene ungen får de gangene hun er helt på tur, oppveies av de mange kjærlighetserklæringene hun får, slik at vi kommer ut på pluss.

Jeg er ganske spontan av meg, så jeg må innrømme at timing ikke alltid er min styrke. Samtidig synes jeg det er helt forferdelig å bli "tatt" senere selv. Jeg liker at ting blir tatt der og da og blir ferdig. Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Flere av mine svigerskonflikter bunner i dette, at jeg smeller der og da og er ferdig med det og de kommer luskende med en eller annen greie de ikke var helt fornøyd med lang tid etter hendelsen. Men så er ikke jeg så konfliktsky, heller, da. Og tar gjerne en kjapp og heftig fight, for så å være ferdig med det. Folk som drar opp samme greie gang på gang, og vil gni litt på den, for så å spare den til neste anledning...?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke jeg har silkestemme på repertoaret, jeg. :innser manglende register i stemmebruk:

Jeg synes det er greit å snakke vanlig til barn med vanlig stemme og jeg tenker at de klare tilbakemeldingene ungen får de gangene hun er helt på tur, oppveies av de mange kjærlighetserklæringene hun får, slik at vi kommer ut på pluss.

Jeg er ganske spontan av meg, så jeg må innrømme at timing ikke alltid er min styrke. Samtidig synes jeg det er helt forferdelig å bli "tatt" senere selv. Jeg liker at ting blir tatt der og da og blir ferdig. Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Flere av mine svigerskonflikter bunner i dette, at jeg smeller der og da og er ferdig med det og de kommer luskende med en eller annen greie de ikke var helt fornøyd med lang tid etter hendelsen. Men så er ikke jeg så konfliktsky, heller, da. Og tar gjerne en kjapp og heftig fight, for så å være ferdig med det. Folk som drar opp samme greie gang på gang, og vil gni litt på den, for så å spare den til neste anledning...?

Tro det eller ei, men på visse områder er vi veldig like.
Jeg takler dårlig langsure/sinte folk, og tar heller også gjerne en smell, for så å være FERDIG med det.

[Dronningen]

Noen ganger forsøker min datter seg på å teste grenser når hun er sammen med andre, for å se om hun kan gå litt lengre da enn når det er bare oss. Eller hun rives med at hva andre barn gjør, og finner på ting som egentlig ikke er lov. Jeg tar da ikke 5 øre for å si i fra da, selv om det er andre til stede. Det kan godt gjelde de andre barna også. Da handler det ikke om skyllebøtter av noen slag, men beskjed om at noe ikke er akseptabelt. Vi leker ikke med gardinene og drar og sliter i dem, det vet hun, og det skal besøkende barn også vite, f.eks. Samme om de får lov til å gjøre det hjemme hos dem eller ikke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Jeg kan godt komme og ville snakke om noe som skjedde i forrige uke. Jeg er kjempedårlig på konflikter, i alle fall når jeg er opprørt, og hvis jeg skal ta opp noe jeg er sint eller såret for der og da, vil det bare bli til at jeg begynner å grine, og da mister jeg den mentale balansen jeg trenger for å greie å si ordentlig hva jeg mener (i tillegg til at det neppe gjør det spesielt lettere for den jeg snakker med). Jeg trenger gjerne å ha roet meg og tenkt over hva jeg reagerer på og hvorfor for å kunne snakke på en ordentlig måte om det. (Det er ikke fordi jeg er langsint eller vil "gni" på ting om og om igjen, altså.)

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

[Harriet Vane]

Ergo: godt vi ikke har noen konflikter gående.

Evt: er det rart det er krig i verden...?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Helt sånn som meg. Jeg kan bli så satt ut og tatt på senga, at jeg reagerer både annerledes enn jeg burde, at jeg ikke reagerer, eller at jeg blir sintere enn jeg burde (og kan lett begynne å grine). Når jeg får roet meg litt, så ser jeg gjerne bedre hva jeg selv bør gjøre i alle fall. Tilbakemeldingene fra meg blir gjerne mer saklige da, bedre formulert og gjerne ikke angrep.

Når det er sagt... en uke etter er jo litt lenge. Men gjerne en dag etter eller noe. I det minste fått formulert noe vettugt.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skjønner. For meg blir det omvendt - at det føles urettferdig og urimelig om en hissig person (som er flink til å ta konflikten der og da) ikke kan la meg få tid til å roe meg slik at jeg er i stand til å få frem hva jeg mener på en noenlunde saklig måte. Hvis jeg blir presset til å "bli ferdig" med saken/krangelen på stedet, vil det for det første ikke gå så veldig bra der og da, og for det andre vil jeg nesten garantert føle meg dårlig og i ubalanse lenge etterpå, når jeg ser situasjonen tydeligere og greier å analysere/formulere hva jeg opplevde at skjedde, men ikke lenger har noen mulighet til å få frem min side av saken. (For den er vi jo ferdig med for lenge siden, og jeg hadde mulighet til å si hva jeg mente da - bortsett fra at jeg antagelig var for opptatt med å føle meg angrepet og med å ikke begynne å grine til at jeg egentlig klarte å si noe som helst.)

Slik er jeg også. Jeg syns det er utrolig ufint å irettesette andre foran tredje person. Jeg blir helt satt ut av det selv og gjør det aldri mot andre. Men interessant å høre hvordan Mim og "den andre" typen folk føler.

Ikke rart det er krig i verden, nei.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg føler meg tatt i bakhold på en måte. Jeg møter på en måte uforberedt til et oppgjør, der andre kommer gjennomtenkt og forberedt, litt pil og bue mot gevær-aktig. Det er det jeg opplever som krenkende. Da blir jeg satt ut og mer lei meg, sint og såret enn jeg hadde blitt om folk bare smalt til der og da og sa at NÅ! Nå ble jeg sint/lei meg/såret...Hvis ingen reagerer der og da, så tenker jeg at ting er greit, og får ikke anledning til å fikse opp i evt. dumme ting der og da, men har liksom virkelig bæsjet på leggen, og det gjør meg ekstra usikker og sårbar. Det blir så innmari BIG DEAL.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Takk for at du setter ord på akkurat det der for meg.
Veldig bra beskrevet.
Jeg har hatt problemer med å forklare det der for et par personer i mitt liv, men det har jeg ikke lenger.
Takk skal du ha, dette skal jeg bruke. Regner med at det greit?

Be my guest!