Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sina, her.

Det er jeg helt enig i, men det må kunne gå an å gi en beskjed med litt streng stemme selv om det er andre tilstede.

Hva er forskjellen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva er forskjellen?

På å kjefte og å gi en streng beskjed? Jeg synes "Nå må du legge fra deg den ballen og komme, for vi skal gå nå!" er en streng beskjed, mens "Hva i alle dager er det du driver med, nå holder du opp med en eneste gang, du vet da godt at du ikke får lov til å gjøre slik, det er helt forbudt og det blir jo vondt for gutten og hvis du gjør sånt og ikke kan oppføre deg ordentlig blir det i hvert fall ikke noen kinotur på deg i dag, nå ber du om unnskyldning med en eneste gang!" er å kjefte. Men det er klart det er en glidende overgang.

[Harriet Vane]

Jeg gir beskjed der og da, enten til eget eller andres barn, dersom det skjer noe der og da. Jeg tar henne ikke til side for å snakke om noe som skjedde i sted, liksom. Dersom hun holder på å knerte til Jon eller Maren, så tar jeg det når det skjer. Det samme gjør jeg med Maren eller Jon, og det er det noen foreldre som reagerer på, for de mener at de, og bare de, skal irettesette egne barn. Jeg synes det er HELT greit at min datter blir irettesatt av andre, dersom hun gjør noe galt. Altfor mange tenker på oppdragelse som en privatsak, men det ser nå ut som om de som tenker slik har de rareste ungene også. Litt sosialisering kan da ikke skade.

[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg gir beskjed der og da, enten til eget eller andres barn, dersom det skjer noe der og da. Jeg tar henne ikke til side for å snakke om noe som skjedde i sted, liksom. Dersom hun holder på å knerte til Jon eller Maren, så tar jeg det når det skjer. Det samme gjør jeg med Maren eller Jon, og det er det noen foreldre som reagerer på, for de mener at de, og bare de, skal irettesette egne barn. Jeg synes det er HELT greit at min datter blir irettesatt av andre, dersom hun gjør noe galt. Altfor mange tenker på oppdragelse som en privatsak, men det ser nå ut som om de som tenker slik har de rareste ungene også. Litt sosialisering kan da ikke skade.

Det å snakke til andres barn er viktig og jeg gjør det stadig vekk. Man kan ikke som voksen se eller høre på at barn f.eks plager eller slår andre eller at de ødelegger ting.. eller at de gjør noe hvor de kan skade seg selv.

Jeg må innrømme at jeg får hetta av en mamma på avdelingen til minsten.. Det er silkemyk stemme når hun spør om h*n vil gå hjem? Gjett hva ungen svarer..

Det er en del ting som bør gis som en beskjed og ikke som spørsmål...

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

På å kjefte og å gi en streng beskjed? Jeg synes "Nå må du legge fra deg den ballen og komme, for vi skal gå nå!" er en streng beskjed, mens "Hva i alle dager er det du driver med, nå holder du opp med en eneste gang, du vet da godt at du ikke får lov til å gjøre slik, det er helt forbudt og det blir jo vondt for gutten og hvis du gjør sånt og ikke kan oppføre deg ordentlig blir det i hvert fall ikke noen kinotur på deg i dag, nå ber du om unnskyldning med en eneste gang!" er å kjefte. Men det er klart det er en glidende overgang.

Nei, på å irettesette og å gi en beskjed med litt streng stemme. Det var vel det det stod?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, på å irettesette og å gi en beskjed med litt streng stemme. Det var vel det det stod?

Det er sant, jeg hoppet visst litt for kjapt mellom postene. Men irettesette og kjefte er det i alle fall bare gradsforskjeller mellom? Og en beskjed mener jeg er å si fra om hva man skal/må gjøre (f.eks. å si strengt "nå må du komme, ellers rekker vi ikke trikken"), mens en irettesettelse er en eller annen påpekning av at man har gjort noe galt. (Jeg mener ikke at man aldri kan irettesette noen foran andre; å si "nei, sånn må du ikke gjøre!" kan man vel godt si i selve situasjonen, men hvis man skal si mye under irettesettelsen er det vel høfligst å ta vedkommende til side først. Høfligst både overfor den man irettesetter og omgivelsene.)

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sant, jeg hoppet visst litt for kjapt mellom postene. Men irettesette og kjefte er det i alle fall bare gradsforskjeller mellom? Og en beskjed mener jeg er å si fra om hva man skal/må gjøre (f.eks. å si strengt "nå må du komme, ellers rekker vi ikke trikken"), mens en irettesettelse er en eller annen påpekning av at man har gjort noe galt. (Jeg mener ikke at man aldri kan irettesette noen foran andre; å si "nei, sånn må du ikke gjøre!" kan man vel godt si i selve situasjonen, men hvis man skal si mye under irettesettelsen er det vel høfligst å ta vedkommende til side først. Høfligst både overfor den man irettesetter og omgivelsene.)

Jepp, du forstod!

[Harriet Vane]

Jeg tror ikke jeg har silkestemme på repertoaret, jeg. :innser manglende register i stemmebruk:

Jeg synes det er greit å snakke vanlig til barn med vanlig stemme og jeg tenker at de klare tilbakemeldingene ungen får de gangene hun er helt på tur, oppveies av de mange kjærlighetserklæringene hun får, slik at vi kommer ut på pluss.

Jeg er ganske spontan av meg, så jeg må innrømme at timing ikke alltid er min styrke. Samtidig synes jeg det er helt forferdelig å bli "tatt" senere selv. Jeg liker at ting blir tatt der og da og blir ferdig. Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Flere av mine svigerskonflikter bunner i dette, at jeg smeller der og da og er ferdig med det og de kommer luskende med en eller annen greie de ikke var helt fornøyd med lang tid etter hendelsen. Men så er ikke jeg så konfliktsky, heller, da. Og tar gjerne en kjapp og heftig fight, for så å være ferdig med det. Folk som drar opp samme greie gang på gang, og vil gni litt på den, for så å spare den til neste anledning...?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror ikke jeg har silkestemme på repertoaret, jeg. :innser manglende register i stemmebruk:

Jeg synes det er greit å snakke vanlig til barn med vanlig stemme og jeg tenker at de klare tilbakemeldingene ungen får de gangene hun er helt på tur, oppveies av de mange kjærlighetserklæringene hun får, slik at vi kommer ut på pluss.

Jeg er ganske spontan av meg, så jeg må innrømme at timing ikke alltid er min styrke. Samtidig synes jeg det er helt forferdelig å bli "tatt" senere selv. Jeg liker at ting blir tatt der og da og blir ferdig. Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Flere av mine svigerskonflikter bunner i dette, at jeg smeller der og da og er ferdig med det og de kommer luskende med en eller annen greie de ikke var helt fornøyd med lang tid etter hendelsen. Men så er ikke jeg så konfliktsky, heller, da. Og tar gjerne en kjapp og heftig fight, for så å være ferdig med det. Folk som drar opp samme greie gang på gang, og vil gni litt på den, for så å spare den til neste anledning...?

Tro det eller ei, men på visse områder er vi veldig like.
Jeg takler dårlig langsure/sinte folk, og tar heller også gjerne en smell, for så å være FERDIG med det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Sånn "vi må snakke om det sm skjedde tidligere" setter meg ut, gjør ting større og verre enn det det egentlig var og så husker jeg ikke nøyaktig hva som ble sagt og blir usikker. Jeg føler meg mye lettere krenket av sånne "vi må snakke om det som skjedde i forrige uke" enn at noen smeller der og da.

Jeg kan godt komme og ville snakke om noe som skjedde i forrige uke. Jeg er kjempedårlig på konflikter, i alle fall når jeg er opprørt, og hvis jeg skal ta opp noe jeg er sint eller såret for der og da, vil det bare bli til at jeg begynner å grine, og da mister jeg den mentale balansen jeg trenger for å greie å si ordentlig hva jeg mener (i tillegg til at det neppe gjør det spesielt lettere for den jeg snakker med). Jeg trenger gjerne å ha roet meg og tenkt over hva jeg reagerer på og hvorfor for å kunne snakke på en ordentlig måte om det. (Det er ikke fordi jeg er langsint eller vil "gni" på ting om og om igjen, altså.)

Mener du virkelig at du blir krenket av at noen kommer og vil snakke om noe de ble lei seg eller sint for i forrige uke? Dette er ikke ment som kritikk, altså, bare nysgjerirghet - jeg skjønner at du foretrekker å gjøre opp der og da, men er det krenkende om det blir tatt opp senere? Hvorfor det?

[Tøtto]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, på å irettesette og å gi en beskjed med litt streng stemme. Det var vel det det stod?

Irettesettelse og kjefting går omtrent for det samme i mine øyne.
Det jeg mente var akkurat som Skilpadda så fint forklarte det, at en streng beskjed er "NÅ kommer du her med en gang"!
Mens en irettestettelse er nesten som å kjefte, og det ville jeg ikke gjort mot barn foran andre. Da ville jeg hvertfall prøvd å få barnet på tomannshånd og snakket med det alene.