Rasisme kontra skepsis mot andre kulturer

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det tenkte jeg også på når jeg leste de siste innleggene. Jeg bor i Drammen, men vil aldri komme herfra. Jeg vil alltid være nordlending bosatt i sør. Det merkes faktisk i det daglige, men ikke minst når jeg kommer "hjem".

Dessuten tror jeg tilhørighet og herkomst er viktig for oss alle, og at det er litt rart at noen på en måte skal forsøke undergrave den betydningen. At det å påpeke opprinnelse hos en person igjen blir dratt negativ retning. Men som regel er det mest en beskrivelse, som både kan forklare utseende (der det er viktig), kultur/religion (for de det gjelder), hvilken side av veien de kjører (for de det gjelder), eller hvorfor de kan ha språklige problemer, f.eks. Vi bruker jo beskrivelser til noe, men først når det er knyttet en negativ forventning til ordet, så mener jeg det går i retning rasisme. Alt må ikke tolkes til det verste bestandig. Det virker som om noen er ute etter å vri og vende naturlige oppfattelser og begrep til å bli fordomsfulle og negative.

Jepp. Enig. Signerer.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har flyttet, selv om de var små da de flyttet, definerer seg som "Bor i Drammen men er egentlig fra Narvik".

Men jeg skjønner på en måte hva Mim mener også. Det er dette evige med at barna kanskje ikke har flyttet, kanskje er født og oppvokst i Drammen. Men foreldrene er fra Narvik. Eller Afrika. De fleste vil omtale seg selv som "foreldrene mine kommer i fra Narvik / Afrika" - men selv om vi utenforstående vil omtale den ene familien som "afrikansk" vil vi aldri omtalt den andre familien som "nordlendingene".

I begrepet "afrikansk" legger vi også inn en del forutsetninger om kultur, tradisjon, religion og levesett. Til en viss grad gjør vi det med nordlendinger, trøndere og bergensere også, men fordi de er nærmere ser vi ikke behov for å skille på levesett og religion. Det gjør vi heller ikke med svensker.

Og så er det jo alltid sånn at graden av detaljering er omvendt proporsjonal med avstanden. Vi kan godt snakke om Afrika (verdensdel), Italia (nasjon), Nord-Norge (landsdel), Hamar (by) og Konnerud (bydel) når vi skal forklare hvor noen komme i fra. Egentlig er det ikke vesentlig forskjell på å si at "han kommer fra Konnerud" (hvis man bor i Drammen eller i det minste vet hvor Konnerud er) eller "han kommer fra Afrika". Detaljeringsgraden avhenger av egen kunnskap og hva vi forventer at den vi snakker med er kjent med.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jepp. Enig. Signerer.

Jeg har inntrykk av at de fleste som har flyttet, selv om de var små da de flyttet, definerer seg som "Bor i Drammen men er egentlig fra Narvik".

Men jeg skjønner på en måte hva Mim mener også. Det er dette evige med at barna kanskje ikke har flyttet, kanskje er født og oppvokst i Drammen. Men foreldrene er fra Narvik. Eller Afrika. De fleste vil omtale seg selv som "foreldrene mine kommer i fra Narvik / Afrika" - men selv om vi utenforstående vil omtale den ene familien som "afrikansk" vil vi aldri omtalt den andre familien som "nordlendingene".

I begrepet "afrikansk" legger vi også inn en del forutsetninger om kultur, tradisjon, religion og levesett. Til en viss grad gjør vi det med nordlendinger, trøndere og bergensere også, men fordi de er nærmere ser vi ikke behov for å skille på levesett og religion. Det gjør vi heller ikke med svensker.

Og så er det jo alltid sånn at graden av detaljering er omvendt proporsjonal med avstanden. Vi kan godt snakke om Afrika (verdensdel), Italia (nasjon), Nord-Norge (landsdel), Hamar (by) og Konnerud (bydel) når vi skal forklare hvor noen komme i fra. Egentlig er det ikke vesentlig forskjell på å si at "han kommer fra Konnerud" (hvis man bor i Drammen eller i det minste vet hvor Konnerud er) eller "han kommer fra Afrika". Detaljeringsgraden avhenger av egen kunnskap og hva vi forventer at den vi snakker med er kjent med.

Jeg tenker som så at er man norsk, svarer man det. Kusinen til mamma giftet seg med en mann fra Etiopia. Barna deres er naturligvis mørke, men har aldri satt en fot i farens hjemland. Jeg festet en del sammen med gutten i huset da jeg var yngre, og på forspill fikk han nesten alltid spørsmål om hvor han er fra. -Åsane, svarer han da. "Ja, men hvor er du egentlig fra," kunne mange si da. Dette til tross for at gutten snakker flytende norsk. For å få folk til å holde kjeft, svarte han som regel -Afrika. "Åja, Afrika, ja, løver og bushen, og greier, hey, gutta, skål for vennen min fra Afrika, da!!"

[carolin]

Jeg er norsk og bor i Bergen, men jeg kommer fra Spania.

Jeg er vel egentlig halvt norsk, men etter å ha bodd her i snart 20 år så føler jeg at jeg er mer norsk enn spansk. Jeg vil alltid komme fra Spania siden det er der jeg er født og oppvokst. Allikevel så tror jeg at jeg skjønner hva Mim prøver å formidle. Det blir litt som den reklamefilmen der taxisjåføren blir spurt om hvor han kommer fra, og han svarer med flytende nordlandsdialekt "Æ kjem i frå Narvik".
Vi ser en person med en annen hudfarge og forventer at vedkommende ikke er norsk, selv om de gjerne er født og oppvokst her.