Sv: Mild avstraffelse av barn bør tillates
Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.
Det var eksemplet jeg tok utgangspunkt i ja, rett før jeg mistet bakkekontakten. Jeg syns det hørtes rimelig ekstremt ut, og etter å ha lest redegjørelsen fra Bina om at dette barnet i det konstruerte eksempelet utagerte fordi han var så glad (!), så skjønner jeg jo at jeg verken har bakkekontakt eller en normal unge.
Alvorlig talt så syns jeg lite om å bruke et oppkonstruert eksempel for å få med seg meddebattantene på at det finnes situasjoner der fysisk avstraffelse er akseptabelt. Hvis man har som prinsipp å håndtere utagering og grensetesting uten fysisk avstraffelse og offentlig ydmykelse, så tror jeg man slipper å reagere slik på offentlige kontorer. Man vil se etter alternative måter å håndtere en krakilsk unge på.
Det store problemet her er at du tror at det bare er "krakilske" unger - i betydningen sinte, utagerende - som kan lage sirkus på offentlige steder.
Og kanskje betyr det at du er av dem som ikke syns det gjør noe når barnet ditt løper mellom bordene på kafeen og roper og synger og ler.
Jeg var ikke ute etter å få meddebattantene med på at fysisk avstraffelse er akseptabelt. Jeg prøvde egentlig bare til å få folk til å forstå at fysisk avstraffelse er mer enn å slå, og selv om det ikke er noe man har gjort til en metode eller prinsipp, så kan mange gjøre seg skyld i slike ting likevel.
At barna aldri finner på tull og tøys som må stoppes - det tror jeg ikke på. Jeg tror ikke at barnet ditt aldri opptrer herjete noe sted. Men jeg tror at enten syns du atferden er i orden - for hun er ikke "krakilsk" - eller så vil du gjøre deg litt bedre enn du er.
Jeg tror heller ikke på de som sier at de ALDRI har tatt barnet hardt i armen - uansett situasjon. Hvis det mot formodning skulle være sant mener jeg det grenser til omsorgssvikt. Noen ganger ER det nødvendig å ta i armen, eller holde fast.
Og det var det som var paradokset her. At nei, vi aksepterer ikke fysisk avstraffelse. For vi aksepterer ikke at man slår barn. Men vi kan holde fast eller ta hardt i armen - for noen ganger må man bare - og da kan man forsvare seg med at "jammen det var jo så han ikke skulle falle i sjøen, det var jo ikke straff...".
Det er ikke sikkert alle som slår heller føler at de direkte straffer barna sine. Kanskje de føler at dette var nødvendig - og kan bruke samme argumentasjon - nemlig at det var for å forhindre at barnet skulle sette seg selv i en farlig situasjon.
"Mild fysisk avstraffelse" er ikke synonymt med å slå. Jeg vil vel si at å slå slett ikke er en mild form for avstraffelse. Med "mild" tenker jeg mer på å ta i armen, holde fast, en dask på lanken, knips på fingrene - ting som mange gjør - ja bortsett fra enkelte av dere helgener som har barn som aldri gjør noe galt.
|